Outside the box

Her og nå. . hva med det?

2011-11-09T19:04:00.004+01:00

Jeg lengter alltid tilbake. Og da jeg var der lengtet jeg alltid frem.
Jeg må lære å nyte øyeblikkene.

Det er alltid lett å sette pris på øyeblikkene i ettertid når man ikke har tilgang på dem lenger. Som oftest har jeg et hat-forthold til Sverige. Svenske banker, svenske systemer, svensk lønn og som norsk å prøve å gjøre seg forstått.
og så. Plutselig kommer det øyeblikk jeg savner. Ikke bankene, systemene, lønnen eller språket.
Men menneskene.

Det handler om å nyte hvert øyeblikk. Det skal jeg gjøre resten av året. Jeg elsker Mandal. Og det skal jeg utnytt til det fulle. Jeg skal elske hvert sekund.

Det er en svømmehall her i Mandal. Og svømmehallen har en velværeavdeling med steam, boblebad og badstue. Det er bare supernajs. Nesten som å være på SPA.

Det er også mange koselige gater her. Spesielt på kvelden. for ikke å snakke om kafeer hvor jeg kan nyte av livet med en kopp kaffe.

Høsten er ellers fantastisk og den har jeg alltid elsket. en kopp kakao mens det blåser kaldt ute. Ingenting er bedre.

For ikke å snakke om at det snart er advent! og jeg skal ha en LILLA advent! Det har jeg ikke hatt på to år for i Sverige har de ikke lilla advent! mmmmm-m. Jeg har så mye å være takknemlig over. Og ofte kommer det en merkelig grunn fram når jeg skal begynne å lese til eksamen. men jeg tror man kan kose seg med lesing også. For om noen år jobber jeg og da vil jeg plutselig lengte tilbake til lesingen og studielivet.

Så cheers for livet folks!

"Ny" leilighet

2011-10-15T22:19:00.004+02:00

I går ble den svarte skinnsofaen kastet ut, sammen med teppe, lenestol og stuebord. Så gikk vi og kjøpte nye. Kjøkkenbordet er malt fra brunt til hvitt og vi har kjøpt inn puter og tepper og høstlys. mmmm-m mys! så nå føles leiligheten større, koseligere, varmere og myye finere!
Okey. Ikke min leiligheten, men jeg bruker jo mesteparten av min tid her - så litt mitt ;)

Nymalt bord :)

Ny sofa, bord og teppe :) De var tomme for de blanke stolbeina vi skulle ha, så må greie oss med stygge trebein i mellomtiden. haha
F med god mat og tene lys :)

Yay! I morgen er det besøk av mr og mrs Frost. Gleder meg til det!

Et innblikk i mitt yrkesvalg.

2011-09-28T18:33:00.003+02:00

Videoen inngår selvfølgelig i pensum og det var der jeg ble introdusert for denne enormt viktige videoen.

Å pakke ned livet i brune "bendit" bananesker.

2011-08-06T23:18:00.005+02:00

Jeg pakker livet mitt ned i pappesker. . Om litt over en uke skal i følge gulesider.no bokstavelig talt flytte livet mitt i esker 453,9 km sørover. Dagbøkene mine, lappene mine, bøkene mine, klærne mine, koppene mine, de unødvendige minnebøkene og skoene jeg aldri bruker, men som jeg absolutt ikke kan kaste. Alt skal ned. Det enste jeg ikke kan pakke ned er minnene.

Jeg lover, dette er noe jeg har sett fram mot sååå lenge. Og følelsen av endelig være der at det er like rundt hjørnet er merkelig. Pluselig vil jeg tøye tiden. Sette hælene i bakken og si "ptrooooo". Samtidig som jeg at vil at tiden skal gå i superfart. Det er et paradoks.

Det er et paradoks som ikke kan beskrives med ord. Jeg vil aldri kunne pakke ned min tilhørighet til Østlandet i brune "Bendit" bananesker. Samtidig kan jeg ta et med og være stolt over å være Stangesokning. Vise bilder av jordene og si at "her er jeg fra". Hvem hadde trodd jeg noen gang skulle si det? Når jeg kommer tilbake hit vil jeg komme tilbake til så mange minner og fine historiet. Jeg gråter nesten. Tilhørighet er det jeg kjenner. Kanskje jeg ikke er så identitetsforirra som jeg har trodd.

Og jeg gleder meg så masse.. Først og fremst gleder jeg meg til å slippe å sitte på skype for å se og være med kjæresten min. Hverdagsliv. Men å pakke ned pikerommet sitt er en spesiell, noe monotom følelse. Spesielt da jeg har en konsert med Bjørn Eidsvåg og Thomas Dybdal like bak meg. Ikke gjør det bedre at Søs 1 skal gifte seg om en uke, og søs 2 venter min første nevø om to. Midt imellom flytter jeg med mine esker. Det er jo til å bli følelsesmessig engasjert av.

Pikerommet. Jeg har mange følelser på papir fra siden jeg var 10. Jeg har masse klær. Hvor gjør man av alt? Kaster det? Aldri! Men hvordan få plass til det på tjuefem kvadratmeter i Norges sørligste by?. Jeg aner ikke. Jeg tar det med og satser at jeg kan stable det i høyden. Om en uke begynner jeg på skole igjen. Merkelig.

Æsj. jeg klarer ikeå uttrykke det paradokset mellom å ikke klare å vente til ukens slutt, og å bremse tiden så jeg kan nyte "her" litt mer.

Det er en fin sommer. Med mye familie venner. Og veldig mye jobb. Og jeg er så takknemlig og glad for at det er en del av hjertet mitt, og at jeg har en så fin familie, og så fine venner.
Og det kan jeg ta med meg til Sørlandet. Minnene og det som fyller hjertet mitt med glede. Og om ikke lenge er jeg tilbake for å hilse på mitt kjære Østland og alt jeg har kjært her. Med nye, gode, romantiske historier fylt av latter.

Heldigvis er livet så mye mer enn noen brune "Bendit" bananesker.

Et forsøk på å definere Kjærlighet

2011-07-30T00:54:00.003+02:00

I dag snakket jeg med et veldig fint menneske i dag. Vi snakket om Guds kjærlighet. Jeg forstår plutselig mer. Ved å snakke kjenner jeg at Jesus gir meg forståelse. Jesus står alltid med hendene åpne. Selv om vi snur ryggen så kan han ikke snu ryggen til oss. Han vil det ikke. Han bare fortsetter å stå med armene ut mot oss. Ingenting kan få han til å vende seg fra oss. Det er så fint, og det gjorde meg så lykkelig i dag. Jeg kan ikke gjøre NOEN ting for å få han til å elske meg mindre. ergo; jeg kan ikke gjøre noen ting for at han skal elske meg mer. For han elsker meg allerede uendelig. Og deg. Han elsker deg også uendelig. I morgen skal en barndomsvenninne gifte seg. Jeg er så heldig i at jeg får bli med på denne dagen. Hvor fantastisk er ikke det? Jeg blir så glad inni meg. Jeg gleder meg sånn til å se henne. Hun er førstemann ut av -89 kullet. wiii. Det er stort. Kjærlighet er stort. Tenk at Gud la kjærlighet i oss. Det er så fint. Kjærlighet er grunnen til at vi lever. Så vi kan ha en relasjon med vår skaper. Wow. Vakkert!!! Jesus viste ikke bare kjærlighet. Jesus er definisjonen av kjærlighet. ahh Jeg elsker kjærlighet. Jeg kan aldri forstå det. men på en måte er jeg forelska i kjærligheten. Forelskelse og kjærlighet er ikke helt det samme selv om det ligner. Jeg elsker å være forelska. og jeg elsker at den gjør valget å elske så lett.

Det finnes så mange mennesker i verden med fine hjerter. Over alt rundt meg ser jeg de. Hver dag på jobb ser jeg de. Når jeg er ute på intervjuer finner jeg de. Det er mange fine hjerter. Jeg er så glad Gud skapte oss med hjerter. Hjerter som kan elske. Hjerter som kan møtes og prate seg i mellom til tross for stillhet. Og å elske er ikke bare følelser, det er valg. Valg som gjør oss mer lykkelige. Vi blir lykkelige av å elske mennesker. Vi blir lykkelige av å velge å elske mennesker vi kanskje ikke er helt like som.

Men vi elsker ikke for å bli lykkelige. Vi blir lykkelige fordi vi elsker.

Når følelsene går over til tomhet.

2011-07-26T00:03:00.007+02:00

"I stillhet og i tillit skal deres styrke være" - Jesaja 30.15

Bare i håp til Gud vær stille, min sjel, for fra ham kommer mitt håp. Salme 62.6

I det jeg skulle gå av toget fra Stange til Hamar stoppet alle. Praten, bevegelsene og lydene. Den stillheten jeg var med om klokken 12.00 i dag er det sterkeste jeg har opplevd. Det har vært så mye ord, så mye nyheter, så mye TV, bilder og prat. Ingenting kunne vise så mye respekt til ofrene, som et minutt stillhet. Ingenting kunne tale så mye i mot denne terrorhandlingen, som et minutt stillhet. ingenting kunne knytte det norske folk så mye sammen, som et minutt stillhet. Ingenting kunne viderformidle mer kjærlighet, omsorg og nærhet, enn et minutt stillhet.

I dag kunne ingenting tale like høyt som et minutts stillhet.

Det er rørende å se hvordan alle samles for å stå opp i mot det som har rammet våre land. Tårene som renner i stillhet for de rammede. Det er ingen skam å gråte. Tragedien har rammet oss alle. Kjære fine lille vakre Norge. Jeg er enda mer stolt av å være norsk. Sammen holder vi hender. Politiske debatter har plutselig ikke så mye å si. Småkonflikter og krangeler er uviktig. Vi er ett folk og tragedien binder oss sammen på en unik måte. Vi blir sterkere. Vi trenger hverandre. Vi trenger den lille ekstra samtalen i butikken, og den ekstra klemmen på gatan i fakkeltoget. Vi trenger en litt ekstra lunsjpause for å prate ut. Vi trenger å la tårene renne. Vi trenger hverandre. Og vi trenger kjærligheten.

Tre døgn har gått siden ondskapen rammet Norge. Tre døgn, og mange sier at alle de intense følelsene går til tomhet. En tomhet som trenger stillhet. I denne tomheten kommer Jesus. Jesus kommer med sin omsorg og kjærlighet. Jesus omslutter. I stillheten kommer han med sin nærhet.

Vi prøver å forstå. Vi kan aldri forstå.
Men noen ganger trenger vi stillheten for å kjenne styrken.

Noen ganger er det stillheten som taler sterkest.

Tårer for de døde

2011-07-24T22:09:00.002+02:00

Det er to døgn siden marerittet skjedde på Utøya. På en måte tenker jeg, - hvem er jeg til å skrive hvordan dette påvirker meg? Jeg var ikke der, jeg hadde heller ingen nære. Men hjertet mitt gråter. Gråter for alle som døde der i det mest groteske jeg noen gang har hørt om. Det finnes ikke ord. Det finnes ikke gråt som kan beskrive.
To døgn. Det synker sakte inn, og med det kommer tårene.
Vi som ikke var der kan aldri framstå den frykt som gikk gjennom de som var der. De som så utrolig meningsløst mistet livet sitt. Det er så sykt. Det sykeste jeg har hørt om.

Alt jeg kan gjøre er å be. Be for landet mitt. Be for de pårørende.

Gud velsigne dette land og de mennesker som er berørt.
Hans kjærlighet ER.
Til tross for denne verdens syke ondskap.

7. mars 2011

2011-07-11T23:35:00.006+02:00

7 mars 2011.

Plutselig snudde verden rundt. Bokstavelig talt. den blå himmelen var nede i det den forsvant i en uendelig, grå røyk. Jeg skrek, men hørte det ikke.

5. mars 2011.

Vi står opp altfor tidlig fordi vi bestilte ett fly som går alt for tidlig for min soverytme. Glad var jeg likevel. Vi var en gjeng på seks som skulle reise sammen. Til Kalkutta. India. Mitt paradis på andre siden av verden.

22. september 2008.

India. Jeg forelsket meg i India. Fjellene, tutingen, jeepturene i et landskap jeg aldri kunne bli lei av å stirre på. Det var min andre gang jeg var på besøk i asias uslipte diamant, men jeg visste jeg skulle komme tilbake.

6 mars 2011.

"Verry good quality, mam". Vi er på shopping. Pruting er min hobby, og som min fjerde gang i India følte jeg meg god. Bak ryggen lo de sikkert av meg for at jeg gav altfor mye. Men jeg følte meg likevel flink. Jeg gleder meg til å reise videre neste dag. Til landsbyene. Det er i landsbyene i India jeg kjenner meg hjemme. Byen er alltid ett midlertidig stoppested.

7 mars 2011.
kl 11.50

Jeg går på do. Indien style. Bak en resturant. I skuret prøver jeg å treffe hullet i bakken mens jeg veiver bort høna som jeg egentlig er livredd. Jeg puster ikke med nesa og springer så fort ut at jeg nesten ikke fåt på meg buksa. Vi ler. Vi spiser Kit Kat. jeg tar kameraet rundt halsen og setter meg i den fullpakkede jeepen.

kl 12.05.

Jeg sitter i midten, bak i jeepen. Vi er fire jenter der. Sitter noe dovent, observerer motoroveien. Vi har en liten varebil foran oss. Vi er oppe i 80. Bilen foran mister kurs. Jeg ser alt, men skjønner ikke helt hva som skjer. Jeg husker bare at jeg tenkte at dette klarer vi akkurat. At vi skulle klare å svinge av i tide. Mer rekker jeg ikke å tenke før jeg skriker. For plutselig går alt i sakte film i det bilen svinger 90 grader før den går på taket og fortsetter veien rundt. Noe glass knuser. I noen sekunder består verden av røyk, skrik og masse løpende Indere.

12.10
Jeg måtte tilbake til bilen for jeg mistet skoen. Min første tanke var om kameraet mitt overlevde. Kynisk. Så ser jeg han ene vi deler bil med. Jeg klemmer han. Han siger sammen og jeg husker jeg trodde at han døde.

12.20
Det er kaos. Jeg tror jeg blør i hodet, men finner bare en kul. Jeg er den eneste som fortsatt har en telefon så prøver å ringe de jeg kjenner. Jeg forteller at vi ahr vært i bilulykke. Jeg vet ikke hvor vi er eller hva som egentlig har skjedd. Jeg gråter. De spør om jeg kan snakke saktere.

---
Jeg vet ikke hvor mye klokka er. Jeg vet bare at jeg sitter i en ambulanse sammen med to av de skadde. Noen måtte bli med. Ambulanse i India; Bestående av en stor kasse på fire hjul. Ikke vet de hva støtdempere er, eller sikringer på sykesengen. Vi kjører motsatt retning med masse lastebiler kommende mot oss. Jeg tror jeg skal dø for andre gang den dagen.

13.00:

Jeg går inn på sykehuset. Indisk sykehus: En sementblokk med fluer og pasienter på gulvene. Min venn får en sykeseng av metall med blod. Heldigvis hadde vi stjelt en pute fra flyet vi fløy til India.

---
Tiden går. jeg føler meg ganske alene. Jeg vet ike hvor de andre er eller om de vet hvor de kan finne oss. Telefonen har jeg gitt fra meg.

Jeg finner en telefon i min venns lomme. Jeg vet ikke hvordan, men det var en indisk telefon og jeg finner kjærestens telefonnummer der. Han var her i fjor og traff denne indiske telefonen i fjor. Jeg vil kalle det ett mirakel. Jeg får ringt min kjære og mamma og pappa. Jeg er ikke så alene lenger.

16.00
De andre kommer. Da orker jeg ikke væres sterk lenger. Og jeg orker ikke være alene lenger. Jeg gråter og slutter ikke.

12.07.2011
Den dagen i dag skjønner jeg ikke helt hva som skjønner. Vitnene sier at bilen snurret to ganger på taket. Rutene var knust - utover. Vi fløy rundt i bilen som lottoballer for i India vet de ikke hva sikkerhetsseler er. Hadde det vært noen bil bak hadde vi blitt smadret. Noe som er en sesasjon i seg selv i India at vi var de eneste på veien. All bagasjen var for en gangs skyld i bilen og gjorde det trangere og tryggere.

Det kan virke så lenge siden og så fjernt. I India - så langt borte fra alt. At jeg kunne forvunnet fra mine kjære så langt borte gjør vondt inni meg. Jeg tenker ikke så ofte på det. Men i dag har jeg tenkt på det. Det har vært så mange bilulykker denne uken og det får meg til å tenke.
For livet er så ufattelig skjørt.

Vi hadde englevakt.
Opplevelsen ble for meg bare nok et bevis for så mange faktorer spilte inn at det er vanskelig å tro at det skulle gå så bra. Det er så mye mer jeg kan fortelle om denne dagen. Du har fått skjelettet i grove trekk. Jeg kunne fortalt om saker der Gud omfavnet meg da jeg følte meg mest ensom på ett lost sykehus in the middle og nowhere så langt borte fra hjemme. Det ble en annerledes tur i India enn jeg hadde forventet meg. Jeg er fortsatt glad i India. men jeg merker det fortsatt kan sitte. At det påvirker meg mer enn jeg noen ganger tror. Men i stedet for å tenkte på hva som kunne skjedd, så blir jeg heller fylt med en takknemlighet til Gud for å ha beskyttet meg og å ha vist seg trofast.

Ingen ble alvorlig skadet.
og jeg kan nyte I dag.
Gud er kilden til Livet.
Evig liv.

Gud Er.
Takk, Gud.

I belive in miracles

En dag i juli.

2011-07-11T13:55:00.008+02:00

Jeg har fritidsproblemer. I løpet av dagen i dag har jeg drukket x antall pappkrus med kaffe. Kaffelatte, Cappuchino, Svart kaffe og varm sjokolade. Ikke er jeg miljøaktivist heller, fordi for hver kopp jeg tar så går jeg helt tilbake kun for å kaste også. Så har jeg noe å gjøre på. Jeg løper rundt og later som jeg er på ivrig jakt i å kunne hjelpe noen, når jeg egentlig bare er uttørket på sosiale omgivelser fordi jeg er presset inn i ett hjørne. Bokstavelig talt. Jeg sitter lengst inn i hjørnet på jobb, med dataen og rotet mitt. Jeg lurer på om det er derfor. Rotet. Eller kanskje jeg rett og slett bare er en plagsom personlighet. Det er en positiv side ved det. Jeg kan snakke høyt i telefonen uten at ALLE hører det. Jeg er sosialt desperat, jeg er altfor mett på kaffe. Og jeg har fritidsproblemer. Jeg tar meg til og med en kjøretur bare for å prøve å finne en sprekk i en veg som jeg kan skrive om i avisen til i morgen.

Jeg prøver virkelig. Jeg har tatt mange telefoner men ingen er interessert i å prate med meg i dag. I alle fall ikke snikk snakk. Men det ER faktisk fint vær i dag, og det er ganske lenge siden sist jeg så solen så jeg HAR ett behov om å prate om det. Men jeg har hatt en hyggelig samtale da. En stk omsorgfull kjæreste kalles det.

Og siden sist har jeg hatt lyst til å bli både biolog, danser og bonde. For jeg har vært på plantejakt og bondetokt. Det er sånt jeg lærer når jeg er på jobb.

Jeg har fritidsproblemer. Jeg er seriøs og jeg leker ikke journalist.

Bildet er KUN tatt med så du ringer 02318 og tipser. Takk. Alle vegsprekker tas imot med takk.

2011-05-25T15:14:00.006+02:00

Jeg er tilbake i Indesigns verden. - Har jeg noen gang sagt jeg liker det? Når sa jeg at jeg var datageniet? Jeg vet jeg er flink til å leke wannabe everything,
- men ett sted på jo faktisk grensen gå.

Men av en eller annen grunn kommer bare Indesign løpende etter meg
og jeg prøver å løpe ifra. men det funker ikke og Indesign sluker meg mot min vilje og på under en uke har jeg satt opp 52 sider til Årsboken! JA BRA JOBBA S!! Uansett, lite søvn, alderles for mye sjokolade og kaffeinntak, stive skuldre, trøtte øyne, ufokusert hjerne under leksjonene; - Life is GREAT!

Dessuten får jeg masse spørsmål fra folk som tror jeg kan noe. Jeg finner opp noen fine svar som at "kan du ikke bare gjøre sånn og sånn", det burde gå ellers må det være noe problem med dataen din. Så smiler jeg. Og går. Vel vitende om at at personen blir sittende troligvis i en større frustrasjon enn tidligere.. Yee.. wannbe smarty.

Jeg liker det jo på en måte. Sene kvelder, deadliner, printstress, og frustrasjon. det er liksom sånn livet mitt var tre år under videregående. Og nå merker jeg at jeg nesten (Merk; NESTEN) har savnet det. Jeg liker jo å være busy. Dette var kanskje en litt vel brå overgang fra 0 til 52, men det er jo sånn jeg blir flinkere. Dessuten er det så verdt det når resultatet er ferdig!! og det vil det være på fredag. HURRA!

DESSUTEN har jeg min nest siste dag på jobb i Sverige i dag! Det er min siste hele onsdag i Sverige. Jeg må på ICA og spørre etter esker så jeg kan pakke ferdig. Jeg må handle mat for jeg har vært for busy til å både handle og spise mat. Men jeg kan ikke kjøpe alt mulig, for det trenger ikke holde lenger enn en uke. Det betyr at melken jeg kjøper kanskje holder til jeg drar. Kult.

Om jeg gleder meg?
GJETT OM

Om jeg har hatt det så forferdelig?
TVERT OM. det har jo vært to BRA år.

Men fedrelandet kaller og ropet er høyt etter TO over på andre siden av svinesundbrua. oyeah! 6 dager og jeg er på det blide sørland. 8 dager og jeg ser TOM. 6 dager til at jeg kan ringe familien og venner uten å bruke alle lommepengene. Det har sine fordeler å bo i Norge når du er NORSK :)

See you soon!

Den første kjærlighet

2011-05-15T21:09:00.006+02:00

Bibelskolen har på ingen måte gjort meg til ett perfekt menneske. Snare har jeg fått øynene opp for min ufolkommelighet som menneske. Men det får meg bare til å forstå enda mer av Guds kjærlighet og hans nåde.

Jeg har skjønt at man ikke kan streve og jobbe for å få lykke.
- man må være villig til å motta den.

Jeg har snart bodd i Sverige i to år. Jeg nærmer meg finishen på mitt andre år på bibelskolen. Det gir tid for refleksjon.

Jeg kom hit høsten 2009. Sånn følte jeg det da: http://sandra-ls.blogspot.com/2009/08/little-bird.html.

To år.. Mange spør meg hvorfor Bibelskole. Spesielt kanskje hva som skjedde medkarrierekvinnen Sandra. Men jeg er fortsatt ambisiøs. jeg tok bare to år for å legge ett grunnlag som jeg vil ha nytte for resten av livet, hver dag.

To år på Bibelskole. Sterkere i troen, mer kunnskap og to fantastiske år hvor Gud igjen og igjen har vist meg sin trofasthet. Og fortsatt kan han føles langt borte. Ja- min ufullkommelighet lukker fortsatt øynene på meg. Da gjelder det å påminne seg selv hva han virkelig har gjort for meg. Finne tilbake til den første kjærligheten. I hverdagen. Og nå. Hjertet mitt verker etter å se enda mer av Jesus. I hverdagen, i mitt liv. Jesus var egentlig ganske jordnær. Og praktisk.

Alle vet at ekte kjærlighet er mer enn bare en opplevelse, følelse og ett ord.
Gud er min far. Det er mer enn ord. Jeg har fått oppleve hans kjærlighet i praksis.

Jeg pleide å si at lykke var relativt.
Det er det ikke.
Lykke er det som får oss til å være tilfredse på innsiden til tross for at alt annet raser.

Jesus er lykke og han kan du aldri fortjene. Bare ta imot.

For til tross for min ufolkommelighet så elsker han meg. Til tross for at jeg svikter Han, andre, men kanskje først og fremst meg selv. Så elsker han fortsatt meg. Og det er mer enn ord. Det er fakta. Man må bare gi han tillatelse til å vise det; hans farskjærlighet og alt som følger med.

First kiss

2011-05-08T18:00:00.004+02:00

SERIOUSLY!!

Dette har du faktisk alltid lurt på!

2011-04-28T11:16:00.001+02:00

Dette ER genialt. Brukte det senest i dag. flere ganger. haha

2011-04-17T00:14:00.006+02:00

Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde mer å skrive. Jeg mener. Jeg hadde så mye mer på hjertet for to-tre år siden. Så mye tanker. Kanskje jeg ikke tenker lenger. Det er litt trist. Jeg ønsker å skrive. Blekk på papir, - ikke det at det funker så veldig mye slik lenger. Jeg har fortsatt mye på hjertet, men det er litt annerledes. Kanskje jeg har det litt for bra. Jeg skriver mer når jeg ikke har det så bra. Så på en måte er det jo bra. Likevel er ord den måten jeg klarer å uttrykke meg på. Jeg har alltid trodd jeg er god på kommunisering. Jeg tror jeg kan ta feil noen ganger. Jeg er ikke alltid flink til å si til mennesker hva de betyr for meg. Det blir bedre med skrivne ord. Da kommer det mer fra hjertet. What is livet about liksom? Norges mest populære bloggere blogger om sex, seg selv og mote. Jeg har ikke så lyst til å skrive om det. Hva kan jeg blogge om som du gidder å lese? Come oooon Tips meg!

TRIPPEL L og KK

2011-04-11T13:54:00.007+02:00

LENGE LEVE LIVET
(og Kit-Kat)

Ja. Det er vår. og igjen blir jeg förvånad av å merke hvor mye jeg blir påvirket av antall D vitaminer som treffer ansiktet og varmer opp smilet mitt.

Jeg har hatt nok en lifechanging tid i India. Kit- Kat tok reddet meg nok en gang fra eventuelle sjokoladeAbstinens som var på vei. Likevel og samtidig så godt å komme hjem til alt. Jeg er så velsigna. I alt. Og Gud overrasker med ALT. Småting og storeting. Det er kult. Saker som jeg tror er problem viser seg å ikke være noe problem likevel. Snakk om å lure seg selv og gjøre saker komplisert og grave seg ned i gjørma uten grunn - Gud har, tross alt, full kontroll! Jeg har forstått att livet er til for å NYTES, og hvert minutt vi har her er for all del absolutt ikke noen selvfølge. NYT MAX! Livet er også til for å bli tatt på ALVOR. og for å leve med JESUS. For han er bare totally BEST og ett liv uten JESUS er verre enn ett liv uten SJOKOLADE. Hvorfor sløse det med saker som gjør en bare lykkelig når du kan være 110 % lykkelig 24/7?

Norge venter like rundt hjørnet, søstre og gode venner gifter seg i rekke og rad, og jeg skal bli TANTE til en bitteliten gutt. Solen skinner, jeg drikker kaffe og gleder meg til sju uker med verdens beste JOBB i Hamar hvor jeg kan fortsette å være totally wannabe journalist. Jeg skal til HAMAR, og MANDAL og life is just great fordi jeg elsker det. Jeg har tidenes KJÆRESTE, og verdens beste FORELDRE, og de beste SØSTRENE, og kuleste SVOGERNE og mest NAJSE vennene. Vi skal til ITALIA med FAMMEN, for ikke å snakke om ROMA i ett totally najs hus på landet, nær muligheter til både riding, klatring og raftig for ikke å snakke om BYLIV. Hvor KULT er ikke det. Familien EKSPANDERER og det med en fart som en universrakett. Som minstemann har jeg jo aldri hatt den opplevelsen før. Hvor HEFTIG er ikke det?

Serr ass. Party on. Hvem har vel noen gang nektet for att livet er GØTT?
Come oon. Smil a people. Smiiil.

Jeg har verdens beste mamma..

2011-02-13T18:28:00.005+01:00

.. og jeg skulle önske såå at jeg kunne väre hjemme og feire henne i dag på morsdagen.

Skulle önske jeg var der i dag og kunne takke for alle frokostene på sengen, alle hilsnene på matpapir i matboksen i lunsjen på skolen, alle gode råd, all tålmodighet på rot jeg har glemt på stua, alle vaskene med klär, alle gangene hun har vasket rummet mitt.. helt uten videre, alle nistene hun har gjort for meg, alle gode meldinger, ord og ikke minst klemmer. All takknemlighet for oppmuntring, og troen på meg, selv når jeg ikke nådde opp til mine egne forventninger til meg selv. Så er det alltid en der som pusher meg videre og får meg til å fortsette å tro på meg selv. Mamma, som var der (og ER) når det ikke alltid er like greit bli stor og lärer meg å bruke sminke, lide for skjönnheten ;), og som gir meg de beste oppskriftene på hjemmebakt bröd. Mamma som setter meg på plass når jeg gjör noe jeg ikke burde gjöre, eller setter tankene mine på plass fra et litt större perspektiv når jeg kan bli trangsynt og redd, og som har vennelig formaning i sin munn når det behövs. Akkurat som i ordspråkene 31. Og ikke minst at hun har vist meg hva det er å väre en Gudskvinne, en god kone for sin mann, og hun har värt et så stor forbilde og vist hva en god mamma er. Hun har vist meg hva trofasthet er, og lärt meg hva kjärlighet er. Mamma som alltid har satt Gud og familien först. Som har lärt med at Gud ER, og at han elsker meg. Som har presentert meg for Gud, vist meg at han er en realitet og har lärt meg hva det er å leve i troen på at Gud alltid er der.

Takk mamma. For alt du har gjort, alt du gjör, alt du sier, alt du... bare ER.

Du er THE best og jeg er så glad i deg! >

2011-02-11T08:54:00.004+01:00

Ja hverdagen etter jul har värt som å få en hel blötkake smelt i ansiktet. Alt på en gang. TOO much of the good stuff. Mye skjer. Våren har kommet og gått og plutselig er vinteren tilbake for fullt.

og attpåtil så blogger jeg kun fordi det er lenge siden og jeg har mistet all evne til kreativitet. Hva denne vinteren gjör med oss! Livet er, tross alt ganske så smilende. Jeg er fortsatt i Sverige, forsöker å henge med. Nå har jeg levert macen inn til bytting av tastatur, og må väre uten en uke. Det må väre förste gang siden jeg ble presentert for nerdenes rike for seks år siden på Medialinja på Katta. Dessuten er laderen kverka og jeg håper forsikringen min jeg betalte 3000 for dekker de kronene. Til og med macer lever ikke for alltid. Det skjönte jeg nå.

Svenska banker er dessuten noe for seg selv. System - hva er det? Blir kastet fram og tilbake for å få utbetalt en noe aka underbetalt lönning og begynner å lure på om jeg får det i det hele tatt. Når til og med bankene tviholder på tusen spenn så må noe värer alvorlig galt med dette landet. I tillegg til dette närmer jeg meg 22 og snart voksen alder. Hvem hadde trodd det. Lille drittungen begynner å bli voksen. Hvor kult er ikke det.

men jeg sa livet smilet, og det ett ganske stort glis, til tross;
Gud er god. Han er trofast og skifter ikke humör. Vinter eller ikke. Kreativitet ellller ikke. Mac eller ikke. Lönning eller ikke.

Jeg elsker faktisk livet. og om en uke skal jeg hjem til Hedmark og Mjösa. Tenk det!

Vet du..
Haha..Nei.. jeg vet ikke jeg heller.

Hverdagets helter

2011-01-13T13:36:00.001+01:00

En hyllest til hjemmevärende mödre i Aftenposten:

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3985744.ece

Absolute Stop - Chocolatee

2011-01-06T23:42:00.004+01:00

Ja.... okej, det siste man skal gjøre rett etter å ha inngått en avtale om en måneds sjokoladestopp er å se på bilder av flytende, varm sjokolade som lukter ut av skjermen.Jeg gjorde det... men jeg har fortsatt ren samvittighet.

I'll be strong.

Vær beredt for kanskje litt følelsesmessige up and downs med en betoning av at jeg kanskje synes noe synd på meg selv i min første bloggmåned i 2011.

Da vet du hvertfall hvorfor, og det finnes ingen grunn til å ta det personlig
God januar

Abort; Samfunnsparadokset

2011-01-05T19:07:00.009+01:00

16000 aborter i Norge. 38 000 i sverige i 2009. 1 av 4 svenske graviditerer blir abortert og 4 av 5 graviditeter blant tenåringer i Sverige ender i abort. I Norge er tallene noe bedre, - men likevel. På tide å slutte å distansere oss fra at dette er ett problem der vi skylder og forsvarer det på grunn av det ene og det andre? På tide å se realiteten i øynene? Abort kan ha flere konsekvenser enn vi vet.. og hva vi tenker over.

http://www.wtmedical.com/3dob.html

I Norge har vi en lov som sier at det er fri abort til uke 12. Jeg trodde dette var lagt over grensen, og reagerte (reagerer) sterkt. Derfor ble jeg utrolig sjokkert da jeg flyttet over grensen til Sverige og fant ut at der er det fri abort til uke 18 for alle. Skandinavia ligger foran i å redde fortidligføde. Her redder vi barn ned i uke 22. Hvilket paradoks er det da ikke at gjennom ei nemd kan du få abort til ikke 22 i Sverige? (uke 18 i Norge).Visste du også at Malta, Polen og Irland faktisk har totaltforbud mot abort? Det er faktisk mulig.

Hørt om PAS?
Det står for “Post Abort Stress” og rammer 20 % av de kvinner som utfører provosert abort. Det finnes mange symptomer av PAS, men den vanligste er depresjon og de andre symptomene viser seg i depresjonen. De som er mest utsatt for PAS er tenåringer og de som tar abort sent i svangerskapet (undersøkelse definerer over uke 12 som sent i aborten). Undersøkelsen viser at kvinner som foretar provosert abort lider mer i lengre periode enn kvinner som opplever spontan abort (ufrivillig tap av fosteret).

Desverre er tanken om abort som en psykisk belasting ett ikke tema. Det er ett tabuemne att det i det hele tatt kan ha noen konsekvenser. Jeg har aldri hørt om det, intill nylig da jeg kom over en artikkel på forskning.no om det. I dag går jenter inn på abortklinikken og kommer gjerne ut dagen etter, om ikke samme dag. Da kommer de ut med en forestilling om “problemet er over”. De få vet er at ettervirknigene kan dukke opptil flere måneder senere, om ikke år. Derfor er det også vanskelig for disse kvinnene å vite at aborten er grunnen til depresjon. Det som ikke informeres om er at undersøkelser viser at mange av disse kvinnene kjenner en lettelse like etter aborten, men noen måneder senere kan ettervirkningene vare 2-5 år, om ikke lenger. Psykiatiker Anne Nordal Broen står for en undersøkelse som dokumenterer dette. (http://www.biomedcentral.com/1741-7015/3/18/abstract). Likevel finnes det så lite oppfølging i det norske helsevesenet etter en abort i tillegg til begrenset informasjon der man får vite om det psykiske følgene som kan slå til.

Enda værre er at vi lever i ett samfunn som sier at abort ofte kan være den beste løsningen. Det ligger i oss, at det er selvklart å være ta abort om man blir gravid. Det er nesten en skam å beholde barnet, selv om jeg ser beundringsverdig på de som tør! Man ser på abort som sier at man ikke behøver å kjenne smerte etter en abort, for det var jo ikke en gang ett barn. Argumentene jeg for mest får når jeg er mot abort er “hva med incest, voldtekt eller at morens liv står i fare”? - en undersøkelse gjort i Finland viser at dette gjelder rundt en halv prosent av alle abortene som utføres. Og med disse er en helt annen diskusjon. Det jeg prater om er selvklarheten blant den normale, norske jente om at man burde ta abort, ellers mister man framtiden.

Hver tredje kvinne i Norge tar abort. (http://www.side2.no/helse/article2195964.ece) De rundt oss, kanskje du som leser dette? - 20 prosent, det betyr tusenvis (tusenvis!!) av disse har en smerte ingen andre enn de som har opplevd det kan forstå. Dette burde gi en grunn til ettertanke i spørsmålene rundt abort.

Men vit det er lov å kjenne smerte etter en abort, Vit også at det er mulig å bli fri og oppleve tilgivelse. De fleste som tar abort og opplever PAS lider i stillhet nettopp fordi jentene tror at det ikke er meningen at man skal føle noe rundt det. Men ulike kvinners historier, erfaringer forteller det undersøkelsene bekrefter; Da de oppdaget at de ikke var alene om smerten og tomheten de kunne kjenne etter en abort var det en lettelse.

De som kjenner meg kjenner til mitt abortsyn. Jeg tror på liv ved unnfangelsen og fosterets uhørte betydning. Jeg mener at alle barn har rett til å leve. Likevel, etter å ha fått innblikk og kunnskap om PAS innser jeg at ønsket om å minke aborttallet ikke bare handler om barnet. Det handler ikke om å bare redde ett liv, - men to. Det handler også om disse jentene, kvinnene. Det handler om mine venninner og et samfunn som behøver sine kvinner oppegående. Kampen for å senke antall aborter handler ikke bare om barnet, det handler om så manges jenter liv og framtid.
.. for det er ingen skam å få ett barn. Jeg tror ikke ett barn ødelegger din framtid, selv om en plutselig graviditet kanskje snur den framtiden du tenkte opp-ned. Jeg tror det ligger en uhørt velsignelse i ett barn, - og å ta ansvar for det man har gjort.
- For alle vet vel at man kan bli gravid av å ha sex, eller..?

Veldig mange kvinner som har gjennomgått en abort fornekter den. Gynekologer forteller at når de spør en kvinne om hun har vært gravid, så sier hun til og med nei der. De benekter for å gipse gjernen, og ikke slippe følelsene fri. Vi må slutte å se på abort som bare en sak. Det handler om å redde liv. Jeg lider med disse kvinnene. Alt de fortjener er å få forvarsel, få vite fakta svart på hvitt, så de er bevisste over hva valget om abort kan innebære.

I tillegg har vi de jenter som tar abort. Kanskje flere - og som kanskje ikke sliter. Jeg ønsker ikke å dømme, for jeg vet at flere venninnner har vært gjennom det. Likevel kan mitt syn på dette aldri støtte en abort, selv om jeg fortsatt er like glad i disse jentene.

Jeg vil ikke se på hva som er gjort, dømme, tråkke på og diskutere og kjempe for min sak på en manipulerende måte. TIlgi meg om jeg kan oppfattes slik - og si ifra. Men jeg kan fortsette å kjempe for de liv som kan bli reddet om det er mulig. For jeg tror at ethvert liv inni der har ett utrolig potensial. Vi har noe som heter ytringsfrihet, og mine grunner er ikke bare basert på min kristne tro, selv om det også er basert på Bibelske skriftsteder om menneskets verdi helt fra livets begynnelse. (salme 139.13-18)

Vit at vi har en kjærlighetsfull Gud som ikke dømmer, men som har en framtid så lys og full av glede. Om vi faller kan vi alltid lande i fanget hans. Han er den eneste i dette livet som vi vet ikke kan forsvinne anytime.

Han elsker oss. Alltid. Og Uansett.

- S

Hva mener du?

Going on

2011-01-04T23:47:00.005+01:00

2011..... Forsmaken har vært uimotståelig. Full av drømmer, inspirasjon og forventninger. Hvertfall til året i sin helhet. Likevel ikke for mye, for konkrete. Jeg bare kjenner at ettersmaken av det kommende året vil bli bra. Og jeg skal gjøre mitt beste for også å nyte det i nuet.

Jeg har hvertfall hatt tidenes nyttår. med hummer, Med snowboard, hytte uten strøm. En storslått nyttårsaften. Den beste av de beste. Med en liten tutch av Karmøy og Sverige og dessuten med verdens beste kjæreste.

Listen av nyttårsforsettene har jeg droppet. Jeg er lei av forventninger. Først og fremst de forventninger jeg legger på meg selv. Jeg vil heller overraske meg selv positivt enn å bli skuffet over alt jeg ikke kommer klare oppnå likevel. (Som, for eksempel å klare å minske på sjokoladeinntaket.) Jeg har fortsatt store drømmer og høye ambisjoner. Men jeg lar de ligge utenfor listen og gjemmer de i hjertet til jeg kjenner det er tid for å forme dem.

Så nå er jeg i Hamar igjen og forbereder meg for en ny oppskytning av 2011, og siste innspurt på min tid i Sverige. Midt i alt vil Gud fortsette å bare best og sørger for en hver minste ting.

Lets go og ta innersvingen på 2011.

Som å vinne i lotto.

2010-12-26T23:20:00.011+01:00

Jeg hadde nettopp en opplevelse som gjør at jeg kommer til å sove veldig godt i natt. Jeg var sikker på at forrige gang jeg skjekket fakturaene mine hos onecall fikk jeg en sjokkregning på 963,- kroner. I flere dager har jeg tenkt, fundert, erget meg og lurt på hvordan i all verden jeg skal få betalt den i tide. Greit at pasta er undervurdert, men jeg går ikke tilbake til 7 dager i uken med det. Jeg har gruet meg for å sjekke kontoen etter julestria, for ikke å snakke om å besøke onecall.no. 963 kroner er ganske mye for en liten student. Det er mye du kan få for 963 norske kroner. For det første er det 1100 svenske kroner. To par sko, tre om du får de på salg. Eller du kan kjøpe seks måneder med linser, to varme gensere, . For ikke å snakke om 96 cheeseburgere på McDonalds og en del kilo magefett på magen som en bonus. I flere timer har jeg forsøkt å finne kreative løsninger på hvordan jeg skal tjene inn disse pengene. Eventuelt synge på gata. Da vil jeg kunne få nok tomater til å kunne selge de for en billig penge. Men jeg fant ut at jeg ikke gadd å stå ute i kulden. Og ingen andre er ute i kulden heller så da blir det ingen tomater heller.

Noen ganger kan det være vanskelig å skille på drøm og virkelighet. Derfor var jeg ganske overrasket da jeg nettopp innså at jeg må ha hatt ett mareritt, for hos onecall ligger fortsatt en ufakturert regning på 21 kroner, og den for desember har fortsatt ikke entret min inbox. Det var nesten litt vanskelig å innse. Jeg venter fortsatt på å våkne og finne ut at jeg har hatt en skuffende deilig drøm. Jeg har hatt hodebry forgjeves. Jeg var sikker på at det var virkelig.Jeg fikk aldri en regning på 963 kroner. MEN jeg ble nettopp 963 kroner rikere. En fantastisk julegave til meg selv. Måtte jeg drømme mer slikt i 2011!

Godt nytt år!

Det er advent..

2010-12-08T14:40:00.005+01:00

Jeg vet ikke. Det er ett eller annet i adventstiden. Noe skapende, lengtende. Noe litt smertsomt vakkert som er så vanskelig å sette fingeren på. Så store forventninger til morgendagen, til dagene og tiden framover. Alt hva Gud har for meg framover, närt og lang langt der framme. Det er noe i adventstiden som skaper en helt ubeskrivelig visshet i meg om at Gud er trofast. Om at Jesus er i, rundt og med meg.

Noe så smertsomt vakkert at jeg ikke vet hvor jeg skal gjöre av meg, og jeg vil löpe fra det fordi jeg ikke vet helt hvodan jeg skal håndtere det. - Tör jeg å stole på at det er så fint? Det med Gud.. Det er for bra til å väre sant. og da vil jeg på en måte löpe fra det fordi alle typer av realiterer i denne verden sier at det ikke er mulig.

Da er det godt å se og kjenne og vite at det er den realiteten som er målestokken. Det er den realiten som virkelig er en realitet. Det er Guds realitet som er ekte. Han har den fullstendige oversikten. Han planter sin vilje i våre hjerter, så vi kan stole på det han har fortalt oss, selv om det rundt ikke samsvarer med det vi kjenner dypt og gjemt i våre hjerter. Da er det viktig å gjöre som Jesu mor, Maria, gjorde. Hun gjemte alt i sitt hjerte, det bare hun visste og kjente var sant. I hjertet fant hun hvile og visshet og tillit til at det Gud sa var realiteten, selv om alt og alle sa imot. For hvem kunne tro at hun ni måneder etterpå ville föde en sönn? Det må ha värt ni lange måneder for Maria.. Men med Gud er alt mulig. Og i ni måneder gikk Maria å forberede seg på å ta imot Guds sönn. Det er det vi gjör nå i adventen.

Det er den overnaturlige vakre realitenen som er eksistens, liv og hele vår grunn for at vi puster og nå nyter av vinter i vinterland og lengter til jul.

ALT bygger på Gud og Gud er trofast. I alt.

Det er så godt. Så ubeskrivelig, skremmende, smertsomt og fantastisk avslappende. Smertsomt fordi vi av og til må våge å slippe det som bekymrer oss, det som presser. Smertsomt fordi vi av og til må våge å miste taket om frykten. For av en eller annen merkelig synes vi frykten kan bli trygg.

Ingenting er sikkert. Ingenting i dette livet er noe vi vet at vi alltid kommer til å ha. Det er i vissheten om hans trofasthet som gjör at jeg kan senke skuldrene, lukke öynene og bare väre trygg.

For, midt i alle livets jordsjelver, vet jeg at jeg alltid vil lande i fanget på Gud om jeg skulle snuble og miste taket.

God advent.

fredagskväll.

2010-11-26T21:57:00.003+01:00

Fredagskveld og jeg sitter her i sofakroken. Stearinlysene brenner og jeg ser på speilbildet mitt i speilet som blander seg med glimt av snøen som faller ned utenfor. Sitter her og myser på min takknemlighet til det livet gir meg. Til det Gud gir meg. Å jeg lengter. Lengter etter så mye. Det er snart første advent! Det betyr at det snart er 1. desember og jeg skal sørover, til Norges syden; Mandal. Tenk det. Fire dager med verdens beste! Og etter det skal jeg tilbake til Uppsala for en rask svippom for fullføre terminen på skole og jobb med beste stil. Så drar jeg HJEM til mamma og pappa den 17. og skal treffe HELE familien. Å jeg savner savner savner savner! Alt og alle!! Hele tiden! Nyttår igjen blir med min kjære og jeg elsker det!!

Så langt tenker jeg nå. Kommende måned blir den beste i hele år! Jeg lover, jeg skal skøyte, jeg skal danse, jeg skal klemme mamma og pappa og skal slenge meg rundt halsen på min kjære.

For så heldig er jeg.

The unspoken words

2010-11-21T19:11:00.002+01:00

God

The unspoken words you hear.
What no one else can understand, see or hear
You'll take that until your heart and embrace it.

Fill me with the peace that comes out of your fountain of Love.
Because you are the defination of peace.

Hear the prayer of my heart dear Father
because even I don't know what my heart is saying

But you know Lord
Hear the unspoken words of my heart

Sexboka ble kanskje Gelius sitt avskjedsbrev til kirken.

2010-11-17T16:29:00.009+01:00

Dagbladet skriver i dag at det ser ut som Gelius må forlate sin stilling som sogneprest i Vålerenga kirke:

http://www.dagbladet.no/2010/11/16/nyheter/einar_gelius/innenriks/kirken/14327836/(http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10011459)

Og det er godt å se at vi fortsatt har noen med ryggrad i kristennorge; Biskop Kvarme. For for all del, en slik beslutning er ikke lett, til tross for at det måtte gjøres. Dette har ingenting med religionsfrihet å gjøre, som visse tydligvis mener: http://www.dagbladet.no/2010/11/17/nyheter/innenriks/kirken/einar_gelius/14330618/. Nå må vi støtte opp om vår kjære Kvarme. Nå vil han få mye blest rundt seg. la han få kjenne at han har et folk i ryggen og at vi ikke feiger ut når kritikken kommer.
Noe slikt må få konsekvenser. Ja, vi har ytringsfrihet. Men grunnen til at jeg reagerer så mye sterkere på Gelius sin bok enn om noen andre skulle skrevet den, er at han har vært en av kirkens frontmenn, og det funker bare ikke. Det er som om Carl I Hagen plutselig skulle stått og fremmet Jens Stoltenberg eller Kristin Halvorsen sine saker.

For Bibelen er Bibelen og i kristen tro går du ikke på kompromi med den. Hvorfor skal vi endre på det vi har trodd i alle år, bare fordi tiden tilsier det? Bare fordi dagens samfunn krever det? Vår tro er da ikke noe vi har funnet på selv, så hvilken rett har vi på å snu, vende og tolke i hytt og pine? Da kan man heller gå ut og lage seg noe eget på en egen plattform. Man trenger ikke å bruke kirkens plattform til å spre sine egne pervertete tanker om livet?

Jeg synes også Kvarme håndterer mediapresset bra, og at han på ingen måte henger ut Gelius.
"NRK ringte meg og da måtte jeg bare si at jeg kan bekrefte at jeg er i samtaler med Einar Gelius, men at innholdet i samtalene er mellom ham og meg. Ut over det verken kan eller ønsker jeg å kommentere dette. Innholdet i samtalene mellom ham og meg er og forblir mellom ham og meg. Jeg har ingen andre kommentarer" sa Kvarme til VG tirsdag kveld

Nå må vi også huske å ikke utvikle ett hat mot Gelius. Vi får heller be for han. Men vi må samtidig ta ett oppgjør med det som er feil. Å sparke han betyr ikke at kirken er tom for kjærlighet, jeg vil heller si den sånn at kirken har ett viktig ansvar for å beskytte sine tilhørere og ha omsorg for dem og dermed beskytte dem for vranglære. Om Gelius ikke er helhjertet i sin tro på Jesus, og om han ikke leser sin Bibel ordentlig, så er det faktisk ikke mulig å være en kristen leder.
... og det er derfor vi skal skille kirke og stat (men det er en helt annen sak).

Jeg oppfordrer også til å lese om saken på www.vl.no

Om Gelius må gå blir ikke klart før i slutten av november.

Hva mener du? Jeg vil gjerne høre folks meninger om dette. Debatt er en bra ting! Men skriv da gjerne med navn, ellers er det vanskelig å forholde seg til kommentarer. Saklighet er også en bra grei.

Rapport: S i skog og mark

2010-11-11T16:43:00.004+01:00

...Å gå på bibelskole er nesten som å väre journalist i Hamar Arbeiderblad!

På tide med ett kort blogginnlegg igjen, så folk faktisk leser hele blogginnlegget?

Tror det :)

Her kommer en snutt om hvor kult det er å väre i skogen i to dögn.
Med min "kjempespennende" er jeg faktisk ärlig, selv om jeg kanskje har en manglende egenskap til å väre veldig overbevisende.

Dessuten tror jeg at jeg og Aleks har en lysende framtid som reportere! Eller hva tror du?

Bare for å få det ut..

2010-11-09T15:23:00.004+01:00

Nok en gang blir jeg kvalm, sint
... og denne gangen lar jeg Gelius få väre i fred.

Er jeg ikke bare flau av å blitt satt i samme kategori som visse prester, nå er jeg flau av å väre norsk. Vi som liksom skal väre fin, norsk ungdom. Kan ikke vi bare få lov til å väre uten allt dette presset hele tiden?

og greit med at "om du ikke vil se det så ikke se på det". Heldigvis bor jeg for öyeblikket på rett side av grensen til at jeg får det pumpet opp på Tv-skjermen. Men anyways så blir jeg sint. Hva skjer med at vår egen statskanal kjörer rene sexprogram som skal kurse i ens sexliv, som oppmuntrer til onani så tidlig som mulig, å pröve seg på flere partnere og helst kjöre tre i senga. Det var hvertfall dette jeg fikk ut av det tre minutters intervjuet med programlederne jeg så og de artiklene jeg har lest. Skal ikke skryte på meg for mye at jeg har sett ett helt program som grunnlag for mine reaksjoner. De tre minuttene med intervju var nok.
- Hva er dette for en slags moral??? Hva slags samfunn er dette????

Og sorry at jeg skriver så rett på sak, bruker kanskje for mye tegn til å bli tatt seriöst her, men det er jo tross alt til reagere av.

og som sagt. Greit nok at du ikke trenger å se på det om du ikke vil se det, men emnet er så oppsiktsvekkende at selvfölgelig alle er nysgjerrige på programmet. 12-13-14 åringer kommer faktisk til å sitte å se på dette alene på sine rom og med sine venner. Og dette programmet kommer til å väre med på å forgifte samfunnets tankegang om sex, parforhold, elteskap og i det hele tatt alt som har noe med saken å gjöre. Ikke minst vil fokuset öke mer. Jeg klikker litt. Plutselig er du teit om du er 15 år og ikke har prövd ting.

Kall meg gjerne naiv og uvitende. Men heller det.

Jeg vet ikke hva jeg skal si en gang. Jeg klikker på NRK, og jeg synes det er pervers, umodent, og naivt å tro at dette vil hjelpe ungdom til jeg vet ikke.. something?
Og mine skattepenger og lisenspenger går til dette?
Neste fra meg blir vel boikott av begge deler.

Come on, er det så galt å se det umoralske og ödeleggende i det?
og folkens; Det er faktisk vi ungdom som må protestere.

All norsk ungdom er faktisk ikke så opptatt av å pröve ut, teste på tenke på sex hele tiden.
Hvor er generasjonen som står opp og fram og mot?

ja jeg snakker like mye til meg selv som alle andre.
Kan vi stå sammen her?

God has he's own sense of humor...

2010-11-08T18:20:00.007+01:00

For over fire år siden lovet jeg meg selv å aldri synke så "lavt" igjen. Jeg lovte meg selv at jeg aldri skulle selge en eneste burger til, og aldri stille spørsmålet "small, medium eller stor meny" igjen. Jeg lovte meg selv at jeg aldri skulle stå i osen av fett eller krangle med kunder. Det eneste jeg fortsatt kan prøve å holde er det siste. Og hvem skulle trodd at jeg sitter her med en dyp takknemlighet over alt sammen?? Dere som kjenner meg til fire år tilbake vet hvor flau jeg var for å jobbe der. Hvordan jeg gjemte meg da kjentfolk kom innom og hvordan jeg virkelig misslikte jobben som egentlig gjorde det slik at jeg kunne kjøpe ett nytt par sko i uka og kjøpe sjokolade uten å telle kronestykker.

Det er derfor jeg ler nå, for Gud sender meg tilbake med ett takknemlig hjerte, som en slags payback mot min dårlige attitude mot det som egentlig er en stor velsignelse; Jobb.

Jeg vet at Gud sendte meg til Sverige av større grunner, men jeg tror han også bevisst har lært meg noe viktig. Jeg var for stolt til å ta det inn på andre måter, så det måtte inn the hard way.

Klag aldri! Vær ydmyk og ikke altfor stolt.
- Det kan føre til at du må lære på den harde måten, - slik som stole mennesker som meg har måtte gjøre.

Gjennom ydmykhet får vi verdighet... det tok det meg laaang tid å forstå. Jeg har alltid hatt en sytede tendens til å klage over det jeg gjør. Jeg har vært "for god til allt" og alltid fått "det jeg vil ha". Selv om jeg i Norge har verdens beste jobb og jeg jobber med det jeg elsker mest, så har jeg likevel alltid funnet noe å klage over... Alltid. Jeg har sett på meg selv som for viktig for visse saker.

Hele meg har inneholdt en motbydelig holdning mot dette. Og fordi jeg var for stolt til å innse dette måtte jeg lære det som sagt; The hard way. Gjennom å faktisk oppleve ett halvannen år uten jobb. Gjennom det har jeg fortstått betydningen og velsignelsen som ligger i det å ha noe å gjøre, og SAMTIDIG tjene penger! Å kunne forsørge seg selv, å kunne kjøpe mat uten dårlig samvittighet! Derfor er jeg så uendelig takknemlig til Gud. Fordi han gjorde det som måtte til for å knekke stolheten min, og banke i meg litt ydmykhet bare fordi jeg nektet å høre uten å erfare. Det har vært dritt å lære det på denne måten, men jeg tror jeg vil ha igjen for det resten av livet. For i takknemlighet ligger en glede som gjør livet så mye mer morsomt!

Utfordringen nå ligger i å bevare denne takknemligheten i travle og slitsomme tider. Man kan ALLTID finne noe å klage over. Selv i drømmejobben, drømmehverdagen. Alltid. men vet du; Det har kun med vår holdning å gjøre. Vi selv bestemmer om vi vil nyte av livet, eller å nekte oss å se det positive. For det finns ALLTID noe å glede seg over, det finns ALLTID noe positivt.

Snu det heller den veien.
Jeg skal selge hver eneste burger med glede og med all min kraft. ... og jeg skal stadig minne meg selv på å aldri klage på min jobb.

Hahaha jeg elsker Guds fantastiske sans for humor...! <3>

Jeg er en overlever

2010-11-03T09:19:00.005+01:00

To døgn uten mat og søvn, og med første natt i oppkast. Nå känns som jeg kan gjøre det meste. Slakta har jeg også gitt, gjort min egen mat fra A til Å. - Bokstavelig talt.
I'm a surviver.

Jeg er dog tilbake til sivilisasjonen og jeg må erkjenne at jeg er litt stressa. Nyter av det samtidig som det gjør meg noe ufokusert. Det er tid for Youth!

Det blir en utrolig busy dag. Busy helg egentlig. "Husk" listene er fulle, det samme med "Må gjøres" lista. Huset skal være FULLT og det blir GØY. Og i morgen kommer the love of my life. For hvor heldig er ikke jeg??? :D

Jeg har masse å gjøre som jeg må bli ferdig med, samtidig som jeg gleder meg så mye at jeg ikke vet helt hvor jeg skal gjøre av meg. Men da er det kanskje bra at jeg MÅ disiplinere meg og gjøre saker. Da går hvertfall tiden fortere.
Dessuten er jeg full av julestemning hele tiden om dagen! Jeg kan ikke forklare hvor mye jeg gleder meg til jul. To år siden jeg hadde norsk jul med pinnekjøtt og julekoos! Forrige jul var jo i Himalaya og det var gøy, men nå lengter jeg virkelig til myyys. Kommer alltid til å sette så mye mer pris på julen etter å ha vært borte på den måten. Vi er virkelig velsignet her i Norden.

Åh, jeg elsker life på dager som dette. Jeg mener; Jeg elsker alltid livet, men akkurat nå känns det extra spicy. Gud er så god mot meg og har fullstendig kontroll hele tiden. Han har en tendens til å krydre livet hele tiden med ulike smaker og lukter, - og alt er på max!

Rejoice

Norsk i svensk skog og mark.

2010-10-27T19:39:00.007+02:00

– åja men du är vel van vid så här? Du är vel typ född i berget, är du inte?

– Jo visst, självklart, svarer jeg alltid.

Jeg er i full gang med å pakke sekken til to døgn ute i det fri, uten mat og på sann norsk overlevelsesinstinkt. Det jeg har forstått er at alle svensker har ett bilde av nordmenn men vandrestav i hånden, sekk på ryggen på toppet av verdens høyeste fjell.

Noe som forsåvidt er ganske sant..

Og jeg er klar! Absolutt topp inspirert og redo til alt som skal møte meg. Jeg har holdt meg uten kaffe en uke, for mine klassekameraters skyld, så ingen skal noen gang fortelle meg at jeg er egoistisk. Jeg sparer de for en mengde utbrudd i savn etter kaffekoppen. Vi vet absolutt nada om hva som skal skje, bortsett fra at vi kommer til å bli pressa psykisk og fysisk.
- en gyllen grunn til å unne seg å ha litt temprament, tenker jeg.

... Og jeg som trodde at jeg skulle gå bibelskole. Og her blir hele gjengen sendt ut villmarker og blir straffet alle mann om en av oss prøver å smugle oss så mye som en halv sukkerbit. Jeg forsøkte å finne måter å smugle det med meg, og jeg tror faktisk aldri de hadde funnet ut av det om jeg hadde sydd litt sukker inn i undertøyet.

Jeg fant ut at det var mindre bibelsk gjort så jeg holder meg til reglene og dropper sukkeret. Dog jeg fortsatt prøver å finne ut hvor i Bibelen det står skrevet om todøgnskogsturer uten mat i minusgrader.

Til slutt fikk jeg også bestemt meg for jakke. Jeg ville jo ha den lilla nye 24-jakka. På ett sett vil man jo ikke se helt ut som en taper der ute. Men det ble til med den blå-litt for store fordi Tom sier at den er litt varmere og mer praktisk.

Taper eller ikke.
Jess. Vi sees om noen dager. Jeg skal nok klare med bra. Friluft og fjellklatring er jeg jo vant til. Jeg er jo født med fjellsko på beina.

Jeg er jo faktisk helnorsk.

Gelius, sex og Bibelen

2010-10-19T19:28:00.007+02:00

Gelius har med boka si gått langt over streken
...Samtidig er det ikke bare Gelius jeg reagerer på. Det som får meg til å reagere enda mer er vår tilsynelatende evne til å tie stille.

INgentinggjør meg mer trist en det som jeg leser i norske aviser om Gelius sin bok "Sex i Bibelen".

For å si det sånn: Jeg kjenner ikke igjen så mye av det han skriver med noe av det som jeg har lest i min Bibel..

Om jeg noen gang skal presentere meg som kristen, er det siste jeg vil å bli identifisert med prest Einar Gelius. Greit at jeg har et dårlig forhold til han fra før i og med at han er vålrenga fan, og at jeg skrev et langt brev til han som 17-åring hvor jeg kjeftet han ned for å gå i mot Bibelens sannheter. Den gangen turte jeg aldri å poste brevet. Men nå får det være nok.

Saken er den at Gelius i dag slapp ut en bok "Sex i Bibelen". Jeg har ikke lest den og har aldri tenkt å lese den. Men jeg har dog lest en anmeldelse og noen referanser til boka i tillegg til et par utdtrag av setninger fra boka. Jeg trengte ikke lese mer. Jeg ble kvalm.

Mennesker som dette perverterer begrepet "kristen" og "prest" ved å skrive slike saker og så kalle seg dette. Det Gelius gjør er at han lager seg noe helt nytt ved å bruke ett fåtalls ord fra Bibelen, mikse det til sine egne setninger og i tillegg legge til perverse ord og beskrivelser. - Og fortsatt hevde at det er Guds Ord.

Vi må ikke glemme salme 119.160: Summen av Guds Ord er Sannhet.

For å si det kort: Jeg er ikke enig med Gelius om at porno er noe positivt og jeg er ikke enig at sex før ekteskapet er "helt greit". Jeg er ikke enig i at Bibelen "oser av sex og erotikk" (hvorfor må den på død og liv handle om det- det er jo ikke det som er sentrum av universet, eller er det jeg som har misforstått?).

Gelius sier at sex i kirken ses som "skam og skyld". Det er ikke den Gud jeg kjenner sitt syn på det i alle fall, for han har skapt det. Han skapte sex til noe rent, vakkert, som en kjærlighetsak mellom to (ikke tre) mennesker - innenfor ekteskapets rammer.

Kjære kristne venner: Gjennom å konkurrere i å være så liberale som overhode er mulig mister vi vår tro. Er det ikke heller da bedre å være noe konservativ? Tro kan ikke eksistere på bevisst kompromiss. For tro er tro. Og tror vi på Bibelen som Guds Ord så tror vi på hele. Stillhet er farlig. Stillhet samtykker. På tide å reise seg, eller hva?
Eller hva er vi egentlig redde for?

Vi trenger noen i dette landet som reiser seg som forbilder i sunn livsstil og som forsvarer Bibelen og vår tro. Og kan ikke våre kirkeledere gjøre dette,

....så får vi gjøre det selv.

og det skal liksom være oktober...

2010-10-16T15:12:00.002+02:00

Det snødde i går. Snart ser vel den rosa benken i Årstaparken slik ut:

Typ Motvind

2010-10-05T12:08:00.005+02:00

Noen dager våkner man bare og man bare kjenner trykket. Puta skriker etter en ekstra klem, og melken trives best på gulvet. (De hersens svenske melkekartongene). Sykkelen roper höyere enn vanlig og vinden har plutselig blitt utrolig sur.

Å hvor jeg absolutt ikke elsker silke dager hvor motvinden ikke er spesielt hard, men man kan ikke akkurat kalle det medvind heller. Heller en sterk motvind som får en til å fighte, enn en svak som smyger seg over deg og som tapper deg for krefter og gjör deg likegyldig, motlös og får deg til å sovne på dekket.
For det er kanskje den vinden som er den farligste?

Men vet du, det er gjennom de små hverdagsmotvindene vi blir trent. Trent til å möte de motvindene som kommer til å komme i löpet av livet.. Jeg vet ikke så mye om seiling men jeg har lest at selv om det til tider blåser ganske sterkt mot båten i opptil 60 grader motvind går det å gjøre god fart framover.(dog ikke direkte motvind, men ganske skarp sidevind kalt bidevind) Man må bare vite de riktige grepene og klare å seile så langt opp mot vinden som mulig med fylte seil. Med dette kan man oppnå stor fart. (Rom 8.28: "Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud." Han kan altså bruke til og med det vi ser som minus for å få oss framover!!). Men blir man overmodig risikerer man å få vinden rett i mot – man havner i ”vindøyet” - slik at seilene blir stående å blafre og båten stopper. Blir man for defensiv, taper man konkurransen.

Jeg vil bruke seilene mine riktig. Jeg ber og önsker av hele mitt hjerte at Gud skal läre meg å styre mine seil så jeg kan ha fart framover - uansett hvilken vind jeg möter.

Hver dag, ALT VI GJÖR er en invistering i framtiden. Og med det perspektivet blir plutselig livsseiling i motvind spennende. Man kan trene seg i å bli glad over å söle melk over hele gulvet på grunn av de hersens svenske melkekartongene.

Jeg har litt å läre.

Dagen da jeg ble oppropt på flyplassen.

2010-09-21T15:35:00.007+02:00

Jeg har alltid drömt om det. Og da jeg flyttet til Sverige for å starte nok en höst her, fikk jeg endelig oppleve det. I tillegg fikk jeg forresten erfare hvordan det er väre 11 kilo over på vekta, løpe maraton i kapp med en gråtende femåring på en flyplass med tusen kilos vesker i tillegg til at jeg fikk brett ut hele sin private usystematiske håndbagasje på gulvet ved Gate 42.

Jeg ble kjört til flyplassen av min kjäre Ess klokka fem om morgenen. Tidene var noe finberegnet. Det pleier aldri å väre noe problem for meg om jeg kun er på flyplassen en halvtime før flyet går. Tre kvarter pleier å være allright. Nå kom jeg til å ha en time! Jeg hadde sagt fra til Norwegian at jeg kom til å bringe to kofferter. Noe som gjorde at jeg måtte etterlate halve klesskapet og mesteparten av favorittskoene mine tilbake i Norge. Jeg savner de.

– Du har 11 kilo overvekt. Dama så bare dumt på meg. Dama i Norwegianluka som liksom skal väre snille med jenter som meg. Syk var jeg også. Jeg syntes hun burde väre snill med meg. Dessuten pleier Gud å svare på bönnene mine om å slippe over med litt overvekt i amerikakofferten. Men han slutter kanskje på det tidspunktet med utnytter det og tar det som en selvfölge at han lukker öynene på mine fiender?

For nå var forsåvidt dama bak de spisse brillene min fiende. Det kjentes sånn ut. Den lille kofferten hadde hun allerede sendt i veg. Ond så hun ut også. Stiv i håret og hun knep munnen sammen. Nå bad hun meg betale 700 spenn for at jeg skulle få med meg klesskapet og flyttelasset mitt.

Jeg nektet. Så jeg tok med meg den 33 kilo tunge kofferten på det trange flytoalettet. Der var det noen damer som så dumt på meg i deg jeg hastigt slengte kofferten på gulvet og begynte å grave ut det tyngste. böker, bukser... sko. Jeg puttet det i en ekstra veske jeg heldigvis hadde med. Jeg stappet sekken og fikset en ekstra pose så den nesten sprakk. Så sprang jeg tilbake til luka, etter å ha prövd å smiske med noen av de andre Norwegian folka for å slippe å betale. Men jeg fikk ingen benåding. etter 4-5-6 forsøk gav jeg opp. Jeg var sinna. Tiden begynte å renne ut for meg. De skulle bare visst hvor mye jeg de siste årene har brukt norwegian og hvor trofast kunde jeg er. Jeg prövde å si det til de. De viste null forståelse. Så frustrert gikk jeg tilbake. Heldigvis kom jeg til en annen luke en dama med de spisse brillene. Men jeg la merke til hvordan hun glodde på meg i mistro på at jeg ikke kom til å betale. Fortsatt hadde jeg 7 kilo i overvekt. Norwegianmenn er hyggligere en damene og gav meg minus to kilo. Da ble det kun 300 spenn for å få med meg flyttelasset mitt. Jeg svelget hardt og betalte og ble fylt av hygglighetens gave (må ha kommet fra oven) og jeg klarte å si "ha en fantastisk dag". Tenk hva Gud kan gjöre gjennom oss.

Jeg stelte meg i kø til securitykontrollen med en veske, en sekk, kameraveske og pose. I tillegg hadde jeg noen ekstra lag på meg med klär og et par sjal ekstra rundt halsen og jeg begynte allerede og bli litt svett. Men jeg er smart så jeg klarte å få det til å se ut som noe av bagasjen jeg hadde tilhörte han foran meg og noe til hun bak meg så securityen ikke trodde at ALT var mitt. Jeg slapp gjennom. I det jeg pröver å usynlig stable all "håndbagasje" på meg og finne ut hvilket gate som venter på meg hörer jeg en stemme som gjör at jeg slipper å lete.

"Sandra Lovise Sätrang til Gate 42".

Suppekul. Jeg tok bena fatt. For de som er kjent på Gardemoen så er 42 ett lite stykke inn til höyre. OG du må gjennom taxfree og masse glassparfymeflasker. Det gikk bra. Jeg dyttet bare til et par mennesker. Jeg var dessuten ikke den eneste som sprang. Men jeg var den eneste med fire kolli håndbagasje. Jeg sprang. Fort. Eller fort er relativt. For meg var det fort. Jeg hang meg på en femåring som løp gråtende foran meg. Jeg prøvde å løpe i kapp med han. Synd jeg ikke hadde trent på en stund.

Jeg møter Gate 42 hivende etter pusten og bråstopper og forsøker å gjøre flere ting på en gang; Gjemme noe av håndbagasjen mens jeg leter etter legitimasjon og biletten jeg selvfølgelig har klart å miste på veien. Great. Som om ikke det var nok klarte jeg i leteprosessen miste den den halveis lukkede veska og alt detter ut. ALT. Lommebok, en sko, undertøy, bøker i form av alt fra Arva Kalvø til Bibelen, melkesjokoladen som ikke er til å unngå når jeg flytter øsover, for ikke å snakke om at tampongene klarte å finne veien ut og rulle rundt i gate 42.

Suppekul

Så... jeg stablet sammen håndbagasjen, viste legitimasjonen, mumlet takk og fant plassen min.
Jeg unngikk øyenkontakt med norwegianfolka.
Det var kanskje like greit.

Did you die today?

2010-09-19T16:44:00.004+02:00

Det er t kjent begrep i kristne sammenhenger at vi må dø fra oss selv så Gud kan komme og virke gjennom oss. Forstår vi betydningen av det? Å dø fra sine svakheter er nå veldig greit. Men du tenkt på at det også innebærer dø fra sine sterkeste styrker?

"Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg". Gal. 2.20

"VI ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreis fra de døde ved Faderes herlighet så skal også vi vandre i nytt liv." Rom 6.4

"Han sa til alle: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg." Luk 9:23

Jeg hadde besøk i går. Av min kjære Line som nå bor i min naboby; Stockholm. Vi havnet i en samtale som fikk meg til å se noen ting plutselig litt klarere.

For selvfølgelig vil jeg dø fra mine svakheter så Gud kan bruke det og vise sin styrke. Å dø fra mine svakheter er ikke noe problem, jeg vil jo ikke ha de. Men er jeg ville til også å dø fra mine styrker så han kan vise sin allmektige styrke? For mine styrker vil fortsatt begrense han om de ikke dør, for mine styrker er ikke uendelig sterke, de stopper ett sted.

Tør jeg å være absolutt.... Ingenting?
Tør jeg å dø fra mine ord, gjerninger, tanker og drømmer?
Dø fra det så Gud kan multiplisere mine ord, gjerninger og tanker og drømmer? Da blir det null creds til meg om han skal gjøre alt.

Men så utrolig spennende det er når kun kan bruke oss til hva han vil uten at han blir "limited" For Gud har ingen begrensninger! Da kan ALT skje. Da vil det også være lettere å holde på sin ydmykhet. For stoltheten er det farligste som finnes.

Dør vi fra oss selv, er det kun Gud som kan virke. Og da tilhører ingenting av æren oss.
Og hver dag er det ett valg vi står i. Ikke en gang i uken eller en gang i året. Hver eneste dag står vi ovenfor utfordringen; Vil jeg bli brukt maksimalt av Gud i dag? Stiller jeg meg fullt og helt tilgjengelig - i dag?

Om gjør jeg det hver dag?
for å være ærlig - Aboslutt ikke.
Men jeg vil.

Jeg vil huske hver dag, å dø hver dag fra mine styrker og svakheter, hver dag, så jeg kan få maksimalt ut av Gud.
Så Gud kan bruke meg maksimalt hver dag.

Så hver dag jeg nå våkner og ser meg i speilet om morgenen vil jeg starte dagen med;
Did you remember to die today?

Alt jeg vil

2010-09-14T19:29:00.002+02:00

..er å være med Jesus.
Alt jeg vil.
er å være med Jesus.
Alt jeg vil.
er å være med Jesus.

Mitt hjerte lengter. Det verker. En lengsel dypere enn hjertet. En lengsel som trenger seg inn til det indre av sjelen.

Gud. Alt jeg vil; Alt jeg vil er å være nær til ditt hjerte.
Og at du skal være nær til mitt hjerte.

Fyll meg. Form meg. Fyll mitt hjertes lengsler.
Gud min bønn er; Fyll meg mer og mer. Omslutt meg mer og mer. For du er i alt og rundt alt.

My heart has heard you say, “Come and talk with me.”
And my heart responds, “Lord, I am coming.”
Psalm 27.8

LIfe is still the best thing

2010-09-11T15:11:00.006+02:00

Jeg har den siste uken flyttet til Sverige, Kjørt tilsammen minst 50 timer og et par hundre mil. ; Jeg har vært på besøk i Mandal. Der fant jeg det jeg hittil har kåret den fineste kafeen i verden jeg noen gang har vært på. Faktisk.Så jeg skal ikke beskrive den bare nevne de store vinduene mot havet og stolene med lilla fløyelstrekk, jeg sier det med en gang; Misunn meg.

Jeg har foresten en kjæreste som bruker 335 kroner en pocketutgave av Donald Duck striper fra 1950-tallet - i innbundet form. Det er forøvrig hans andre, siden den første i serien fikk han kun for 200 spenn. Jeg som trodde telefonselgere hadde en forgjeves jobb. Takket være kjæresten min har selgeren hvertfall fått noen ekstra kroner i provisjon.

Nå er jeg tilbake i Uppsala. Spiste nettopp den siste biten av sjokolade som var i kjøleskapet. Har tidenes viggoparty fordi mine roomies sviker en norsk sjel og stikker av både til til Arlanda og Gøteborg.

Så da sitter jeg igjen og fikser det praktiske. Jeg skal ha meg svensk bankkonto. Det er ikke så lett, men kundeservice svarer fort. jeg har lagt fram stemmekortet,for ja, tenkt; Jeg får delta i valget i Uppsala län. Valget er om 8 dager. Hvilket partier som finns i Sverige vet jeg ikke enda.

I tillegg har jeg vospiel med å skrive jobbsøknader.
Selv om pasta er veldig undervurdert, så kunne det likevel vært ok å redusere mengden pasta fra 7 dager i uka til 6 dager i uka.

Livet er fortsatt best. Med eller uten pasta.

Cheers

Behind the scenes

2010-08-28T23:00:00.005+02:00

Jeg begynte dagen i dag med å kjøre i grøfta. I journalistbil. Gjørma ledet meg ut i kanten og jeg gravde meg bare lenge ned. Er ikke vant til slikt. Så kom det fire sykkelentusiaster som hjalp meg opp av gjørmehullet. Så da var en gråtkvalt og frustrert samtale med pappa klokka åtte om morgenen bortkastet. Seriøst journalist på jobb da vettu.

Etter det hadde jeg fire kilometer pluss skogklatring med mye rom og tid for å tenke og finne ut om jeg virkelig vil bli journalist. Treningen inneholdt klatring i kratt, skog og snubling i gjørme. Ingen skal noen gang le når jeg kaller meg friluftslivmenneske. På ryggen var en noen kilostung sekk, mens armene var full opptatte med ett kamerastativ, et filmkamera og et stort speilreflekskamera med to ekstralinser. Rundt utstyret hadde jeg avispapir og poser for å forsøke å holde det tørt. Forgjeves.

Forsåvidt et jeg hvor ukult det er å gå rundt og le høyt for seg selv helt alene. Men jeg måtte, - på grunn av den absurde situasjonen jeg var i, før jeg i det hele tatt hadde fått begynt på arbeidet, for målet var jo selvfølgelig gjørmehullet og det lå fire kilometer framme. Det førte hvertfall til at syklistene begynte å smile passerte synes jeg ikke aner hva var. Men du kjenner meg; For meg er det alltid bare hyggelig å kunne bidra til noen ekstra glade fjes.

Etter at jeg kom fram til gjørmebadet trenger jeg ikke si så mye. Men jeg har hvertfall bevist mine svømmeferdigheter og balansekunster. Akrobatikk er definitivt noe for meg. Spesielt landingsmanøvrer i ulike stilarter. Heldigvis kom den fem timer lange gratis kaldusjen som sørget for å fjerne gjørmen og etterlot seg våte klær, - gjennom mine fem lag med klær.

Jeg vet jeg ser kul ut og som en ekte journalist på jobb når du ser klærne jeg bruker ute på feltet. Dagen startet med en annen jakke men den gikk dukken. Ellers; her får du vite alt du trenger å vite alt om hvordan jeg egentlig bruker dagene når jeg er på jobb.

Resulatene ses forøvrig på min kjære avis www.h-a.no.

Neste gang jeg skal på jobb tar jeg på meg vannfast maskara.

Busylife #1

2010-08-25T17:31:00.007+02:00

Jeg liker å late som at jeg er busy, har mange prosjekter og mye og gjøre og mange planer ogsåvidere. Forsåvidt har jeg det og jeg skal heretter kalles "kvinnen av opptattheten".

Det er derfor jeg skifter profilbilder på facebook, kommenterer bildene dine og liker statusen til "Kurt Kåre is now in a relationship", selv om jeg kun har sagt hei til personen Kurt Kåre en gang i hele mitt liv. For det er når jeg gjør det jeg ER busy. Har jeg ikke mye å gjøre er det ellers stille av meg på facebook og internett, for jeg vil for all del ikke tro at noen skal TRO at jeg har lite å gjøre når jeg har det. Dersom jeg derimot har masse å gjøre kan du få tro hva du vil; da bryr jeg meg ikke.

Det er en samvittighetsgreie.

Jeg kan ikke for det. Jeg liker å bruke minuttene mine på noe fornuftig. For eksempel å blogge om hvor viktig det er for meg å ha noe å gjøre. Så hva som har skjedd i dag? Jeg har registrert meg som bruker på et gratis fakturaprogram på internett. Det anbefales forresten og virker greit. Når jeg får bruk for det og hvordan er kanskje en sak og ett spørsmål for seg selv, men det er ikke greia. Jeg tenkte jo kanskje det kunne være greit å ha, uansett er det i alle fall kult å kunne si at man har det. "Hei jeg er Sandra og er bruker av ett fakturasystem". De fleste blir imponert av det.

Det er mange ting som er greit å ha. og noen er veldig opptatt av å få tak i carolabilder. Og jeg som trodde jeg var fan. Jeg har også lært at de største Carola-fansen likevel ikke kjøper bildere til prisen av det bildet er verdt, så de kan på langt nær være det vi kaller virkelige fans. Jeg har også hentet mine 20 postkort i byen som jeg har brukt to år på å tegne. Jeg kan fortelle deg det at det tar to år å tegne 20 strekmenn. Men nå ligger i alle fall verden for mine føtter. Forøvrig vurderer jeg å kjøpe billetter til Uppsala neste uke, men klarer ikke helt å bestemme meg for når jeg skal dra dit. Kanskje det kalles friheten til å velge (som på Meny). Men jeg skulle ønske jeg slapp slike vanskelige valg. De gjør alltid livet litt mer komplisert. men jeg lever jo også etter det at man vokser på utfordringer og avgjørelser så jeg tror kanskje jeg blir en meter høyere til neste gang du ser meg. Og i tillegg til det har jeg jammen klart å sende søknaden til Bibelskolen også i dag. Ikke verst. På siste dagen i siste timen før posten kjørte av gårde fikk jeg skrevet under, klistret igjen konvolutten og sendt den avgårde til Sverige. Sånn er det. Alltid i siste liten - fordi jeg har så altfor mye å gjøre hele tiden. I morgen skal jeg ha på dressjakka tror jeg. Og de nye skoene. OgEller de er ikke nye, men jeg glemte at jeg hadde de. Så da føles de nye. Jeg fant de i boden i går og det er det beste; da føles de gratis! Men jeg skal i alle fall se litt viktig ut i morgen. Jeg liker at folk tror jeg er viktig. Så jeg skal gå rundt med dressjakke og nye sko og si jeg er regisrert bruker av ett fakturaprogram. Hvor kult er ikke det.

Så i kveld? Jo i kveld skal jeg vel nyte av dagen, reflektere over de siste fantastiske dagene i Mandal.Så skal jeg vel være litt mer busy og finne saker å gjøre. Pakke ut burde jeg også gjøre forresten. Tenk at jeg flytter tilbake til Uppsala om en uke. Faktisk så känns det ganske Great!

og uansett så flyr jeg ellers gjennom livet on the wings of love, -bokstavelig talt;

Damenes verktøykasse.

2010-08-18T18:14:00.004+02:00

Jeg liker å blogge om saker grunnet på erfaring.
...og tro meg;

Neglelakk kan brukes til ALT! Derfor har jeg satt med opp en liste over hva det kan brukes til.

1. Fiksing av sko. Jeg prøvde alt; Skokrem, eyeliner, superlim, tape.... Etter ett lite strøk med neglelakk syntes ikke riften!

2. Fiksing av veggen. Om du leier en liten hybel og klarer å skrelle av litt maling eller tapet her og der.... NEGLELAKK!

3. Når strømpebuksen holder på å rakne i tåen; NEGLELAKK så det ikke blir større!

4. Stoppe skinnbibelen til å rakne opp; Neglelakk!

5. Pynting av mobiltelefonen.

6. Allergisk mot nikkel i øredobber? Blank neglelakk rundt nåla som skal gennom øret. wola!

7. Kunst! Maling av små julekort/bursdagskort!

8. Skrape i lakken til naboens bil? Neglelakk! Ingen vil se noe!!

9. Rift i brillene... neglelakk ;)

10. Ti er ett fint nummer å avslutte på. - Pynting av neglene følger selvfølelig med!

Heretter skal neglelakk kalles damenes verktøykasse!
Fra nå kan vi gjøre ALT selv!

Oppover

2010-08-02T20:03:00.007+02:00

Du kjenner følelsen av når du sitter på ett fly og er klar til å lette? I det du tar av og letter blir du presset ned i setet. Teoretisk sett letter du, du er på vei oppover.
...men det kjennes absolutt ikke sånn ut

Jeg ble påmint på min oppdagelse i dag da jeg begynte dagen i en cockpit mellom Bergen-Oslo.

.Jeg gjorde en oppdagelse en dag. Det var i mai. Jeg mener jeg hørte det først. Så flydde jeg bare et par dager etterpå og var vitne til tidenes soloppgang. Og dermed forstod jeg det noen hadde prøvd å forklare meg.

Nettopp fordi du er på vei oppover blir tyngdekraften tydligere i det du letter, og du blir presset lengre og lengre ned i setet. Går det fort nok klarer du ikke bevege deg. Du bare puster og håper dette går bra. Deretter kjører du inn i skyene i tillegg. Lite kult å ikke se noen ting. BARE hvit tåke og du føler at du mister fokus, du vet ikke hvor du er. For en stund er du plutselig utenfor eksistens.

Så ser du ut av vinduene. Alt åpner seg, og du er over og ikke under. Skyene blir ett vakkert landskap under deg, og man skjønner plutselig ikke hvorfor skyene for noen øyeblikk siden fikk deg til å føle deg meget "lost, og ukontrollert".

Plutselig er du gjennom og ikke omringet av tåket.
Plutselig er du vitne til den mektigste kraftigste soloppgangen du noen gang har sett, fra ett helt annet perspektiv før. og du er bare... Breathtaken. (Få ord kan erstatte engelske uttrykk).
Så kommer turbulensen, men fortsatt er du oppe. Turbulensen skaper bare litt ekstra spenning i magen.

Du er høyere enn før, men først måtte du lette, kjenne tyngdekraften dra deg nedover og se skyene tette seg rundt deg og gjøre deg blind. Men fordi du er i flyet fortsetter du oppover, og oppover og oppover, bare fordi du er i noe som er større enn deg selv som flyr, leder og styrer. Oppover og gjennom. Selv om du blir handlingslammet av tyngdekraften blir du fortsatt tatt oppover på grunn av flyet du har satt deg i.

Det er vel nettopp slik livet er.
Med Gud.
I Gud.
- da er vi alltid på vei oppover :)

Ordene, Gud .. og meg.

2010-07-26T12:53:00.007+02:00

Jeg savner å sitte med penn og papir og la ordene renne av meg. Bare for meg. Private ord. Sensetive ord. Ord for ingen. Ord for alle. Ord mellom meg og Gud. Ord mellom Gud og meg.

La ordene renne av meg og gjøre meg sårbar.
La ordene renne til meg og samtidig gjøre meg sterk i det jeg tør å være sårbar. La ordene skape bevissthet og handlingskraft. La følelsene få den oppmerksomheten de fortjener, og samtidig bli rasjonell og se på helheten. Å ikke la følelsene overskygge virkeligheten, lyve om virkeligheten når virkeligheten er så vakker som den er. Å la følelsene få ett trygt utgangspunkt - Gud.

Det handler om å la følelsene få kontakt med hjertet.
... For det henger nødvendigvis ikke sammen.

La impulsive ord komme ut fra det innerste av mitt hjerte. Kjenne at Gud elsker meg. La mitt innerste få ett uttrykk, noe som til tider kan være svært skummelt. Det kan være skummelt å være ærlig mot seg selv. Men det kan være fint å la det undertrykte få ett uttrykk. Det innerste kan også overraske, plutselig finnes det mye uoppdaget og fint der.

Gud er der uansett. Nært. Kjærlig. Hengiven. Beskyttende.

Og jeg elsker han for det. For i det jeg skriver med en svart penn i min uparfymerte dagbok og lar blekket få spillerom;

- Da kjenner jeg at jeg lever.

Alone @ home

2010-07-22T19:31:00.005+02:00

Når katten er borte danser musene på bordet!

- Kjøpepizza og såpeopera!!

...som overgår all forstand

2010-07-20T00:02:00.005+02:00

Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det! Og alt dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg, gjør alt dette! Så skal fredens Gud være med dere.

Fil 4. 6-9

Linselus på gulljobb

2010-07-16T12:43:00.005+02:00

Gjør ikke noe å være på jobb når jeg kan gjøre dette da vettu! ;)
FÅNGAD AV EN STOMVIND!

For je kjem (itte) fra Stange je da vettu ama....

2010-07-15T21:09:00.008+02:00

Jeg har et problem.

Grett att jeg bor på Stange da vettu, men det betyr itte at jeg forstår slik hedmarksdialekter lell..

Jeg forstår ikke dialekter. Som wannabe norsk-, historie- og spesielt nynorsk entusiast vet jeg at jeg burde støtte opp om dialekter. Men jeg får ikke toppkarakter av læreren min lenger kun ved å digge dialekter, så jeg dropper det ett lite øyeblikk.

Spesielt på jobb har jeg problemer når jeg får innringere og tipsere på telefonen min. Gud vet hvor mange gode tips jeg har gått glipp av ved at jeg sier "jeg vet ikke helt, du får ringe sentralbordet". Du kan kalle det for en fin "god dag mann økseskaft" historie med meg som hovedperson.

Stavangerfolka er også vanskelige. På død og liv skal de ha munnen sin full av Kompe/komle mens de smatter og prøver å si noe jeg ikke en gang klarer å etterligne, for jeg vet ikke hva de sier. Så jeg gjør som jeg lærte da jeg var i New York; Jeg sier ja, og smiler pent og starter fort på å snakke om været. For været er likt på de fleste dialekter.

Trønderne er uansett noe for seg sjøl. og når jeg intervjuer en trønder (hva i ALL VERDEN gjør trønderne i Hamar?) det gjør at jeg later som om jeg noterer i blokka mi og jeg nikker entusiastisk. For jeg har erfart at trøndere blir fornærmet dersom du kommer med ett lite "unnskyld, men hva sa De?".

Uansett. Det jeg skal prøve å si og søker forståelse for, er er at jeg ikke forstår hedmarkingene. Spesielt ikke på telefon. så da var det jo veldig smart av meg å bli journalist i lokalavisa.

Så neste gang en innringer ringer meg og tipser meg om biesvermen på en lyktestolpe på Stange og jeg i god tro drar ned til rådhuset i god tro om at jeg skal møte ordfører. ...
da går jeg offentlig ut mot skoleverket for å innføre en obligatorisk opplæring i hedmarksdialekten som eget språk.

För det skæll itte være bærre bærre å være journalist på hedmarken da vettu.
Men så opplever du mye arti å da vettu..
Som å ta bilder av dessa fine blommene oppi høgget her da vettu.

Det er greier da vettu!

Silje og Morgan

2010-07-13T22:31:00.009+02:00

Min Kjære kusine Silje er nå gift med sin Morgan! Tenk det :)
Jeg fikk æren av å være fotograf! Tenk det :)

I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten.
1. johannes 4.18

Jeg er så glad i dere :)

Från höydare till höydare

2010-07-12T16:54:00.003+02:00

Tenk det. For tre dager siden satte jeg opp telt mitt i en mørk skog klokka tre natten. For to dager siden satt jeg på en bryggekant Kristiansand med min kjære, og på kvelden fikk jeg nyte av tidenes konsert med Kirk Franklin sittende på ett fjell på Risøya. For en dag siden satt jeg på konsert med Carola og nå er jeg bare ladd for enda mer av livet.

og vet du.. denne gangen (i motsetning til i 2006) kom jeg gjennom en Carola-konsert uten å besvime!

Det var herlig. Jeg elsker at Carola er så helhjertet og personlig, og hvordan Jesus bare er et naturlig samtaleemne.

og vet du... helt impulsivt så stannar hon i Hamar for noen dager!! Hun tok initativ til Jesusfest i byen, vilket som är hur kul som helst!

så på Onsdag er det JesusParty i Hamar sentrum med Carola og co. (J-Party in the H-town lissom!!) Jeg elsker også at avisa mi gav henne forside og skrev det Carola fortjente.
Creds.

Ellers er deler på kroppen som jeg ikke viste eksisterte mørbanket etter et par netter i telt og timer i kø på E18. Men life is still good og jeg liker livet.
Creds til Jesus.

Rejoice.

THIS

2010-07-08T21:22:00.013+02:00

...is what Life should be like!

Etter snart en uke hjemme i Hamar med blokk, penn, kamera og spørsmål etter alle kunstners regler kommer jeg fram til en ting; Life's great!

Jeg mener; jeg møter daglig utfordringer som at jeg søler kaffen på den nye buksa, finner ut at alle jeg skal intervjue er på en solstrand i Bulgaria mens det regner og jeg ender opp med å vurdere å rane en bank bare for å ha noe å skrive om på jobb. Make some action in Hamar folks! Men til tross; Life´s great!

Uansett, før jeg ble lenket til skrivebordet og avisspaltene for i år hadde jeg ti dager på Norgesturné med Tom. Det var kult. Jeg sang og han danset.

Uansett; hver dag blir jeg fylt med en uendelig takknemlighet til Gud. Til alt og alle han har gitt meg.
Jeg merker også hvor godt jeg har hatt av året i Sverige og at hverdagen i Hamar faktisk kan være en fryd det også. Dog, jeg foretrekker norgesturnéer i sør- og vest Norge i gul bil.

Mandal... kan ikke si noe annet enn at jeg likeré

Så stakk vi for å treffe disse...på Karmøy!
Hvor vi fisket..
(Tom vil også ha fisk)
-..og fisket ;)

Yeah!
mmmmmmmm

Så dro vi til Stavanger for å mate svaner.

Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte. Jeg vil forkynne alle dine undergjerninger. Jeg vil glede og fryde meg i deg. Jeg vil lovsyngge ditt navn, du Høyeste.
- salme 9.1

Nyttig informasjon

2010-06-21T23:43:00.005+02:00

Med svensker på besøk er det mye man plutselig

begynner å undre på og man lærer seg mye nyttig;

Verdens største båt: Er den norske supertankeren i ULCC klassen (of course) eid av bedriften Fred OLSEN Production. Den heter selvfølgelig "Knock Nevis", er rød, og er 458 meter lang (= halv km), 69 meter bred og veier 565 000 tonn. Men, båten er under opphogging. Største nå er "Emma Mærsk".

Ahlgrens biler er ja, norges mest kjøpte bil, men er også sveriges mest kjøpte bil. Den har sitt opphav i Gävle i Sverige i 1953 og er dermed svenskt.

Butikkjeden Ica ble grundet av Hakon i Västerås i 1917.

Ruinene på domkirkeodden er en kirke som ble byggent mellom 1152 og 1200 tallet (altså ca. 48 år ) Den ble ødelagt av svenskene under den nordiske sjuårskrigen.

Det er menneskelig umulig å velte en ku.

MEN om du vil prøve kan du forsøke denne oppskriften: still deg ved siden av kua, feks høyre skulder mot kuas venstre flanke. Grip under, og ta tak i høyre framfot. Hold skulder mot undersiden av Ku. før med kroppen kua litt fremover til høyre, den er nå på tre bein. Den kommer så etter med høyre bakfot. Grip den også, og kolv kua overende med et lite puff med skulderen.

ADVARSEL: Nedspylende p-piller i toalettene gjør han-fiskene tokjønnede. - så om dere gutter vil forsøke frivillige er vi spente på hva det gjør med dere..

Rumpa synker i gjennomsnitt 11 cm i løpet av livet...

Jeg skal legge inn ett bud på denne kjolen..

2010-06-18T23:57:00.004+02:00

Skal si den svenske prinsessen er vakker og har god stil. Så jeg tenkte jeg skulle forsøke å få kjøpt kjolen tilpasset min lommebok. Ingenting er umulig for Gud.
I morgen er det bryllup og jeg gleder meg og følger spent med fra Norge;

Igjen er jeg på feil side av Svinesundbrua.

--Lang mer en vi forstår

2010-06-18T00:42:00.007+02:00

Men han som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraft som er virksom i oss. Efeserne 3.

For mine tanker er ikke deres tanker og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. For som himmelen er høyere enn jordenslik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker. Jesaja 55.8-9

Tid for kveldsblogging atter en gang. Atter en dag gått i Hamar, og faktisk en mycket handlingsfyllt dag. Party på koigen og Playa del Mjøsa tar av, og L og jeg klatret på Klippen og Geiteryggen som hadde krympen noe siden forrige gang. Men blinden blåste og det var VARMT med en seilbåt og en vanlig båt i solnedgang. Lekkert.

Det handler ikke om at Gud alltid har noen andre planer enn hva vi VIL. Det handler om att han har større, mer fantastiske planer enn vi noen gang kan be, tro og forestille oss. Uansett hvilke tanker vi har, så tenker Gud større. Uansett hvor store drømmer vi har, så har Gud større realiteter. Uansett hvor store planer vi har så har Gud en enda større framtid for oss.

- Så hvorfor er vi så redde for ambisjoner, drømmer og framtid?

Vi må våge drømme, tenke, se.
- og så ber vi, for Gud svarer bønn.

Så vi må våge å be stort fordi at vi får det vi ber om.

Ber du om noe helt greit får du det.
Ber du om noe forvandlende, så får du det.

- Våger du?

I love this family!

2010-06-12T01:09:00.007+02:00

Etter ett og et halvt år fikk Esther endelig treffe pappa, etter at mamma måtte flykte til Norge og pappa fikk etter ett og et halvt år klemme sin datter for første gang. Ikke kunne mamma dra hjem til Eritrea for der ventet forfølgelse, og ikke kunne hun bli i Dubai for babyen hun bar på ville ikke få oppholdstillatelse.

Eneste muligheten for den kommende mammaen var Norge. Nå, etter to år er hele familien endelig samlet.

Nå har den lille familien på tre blitt gjenforent og lever sitt liv på Stange. - Noe vi rundt er så takknemlige for! Hele historien får du i neste menighetsblad. Men jeg må bare si hvor utrolig fantastisk de er, og at vi skulle hatt flere som dem i Norge!

Verden er liten

2010-06-09T23:05:00.002+02:00

Da har jeg sittet på kjøkkenbordet til Olsen i Mandal også.
Heftig!

Svensk innvandrer på ferie i Norge.

2010-06-04T10:52:00.002+02:00

I det jeg er blitt norsk innvandrer til Sverige med eget, svensk personnummer så har jeg lemnat landet og åkt til Norge.

Men bare for en liten stund!

Lørdag kveld venter Hamar og kjære Mjøsa. I mellomtiden nyter jeg sola i Oslo med med bra folk og gode bøker.

lalalalaaaaala

SOMMER!

2010-05-29T19:33:00.004+02:00

Rydde, vaske, rydde og vaske mer.
Siste innspurt for dette året i Sverige. WHOI for ett år det har vært, men mange fine intensive og fantastiske avlustningsdager og nå sitter jeg i sofaen og er helt slut. MEN Gud er god og viser seg stor på alle områder. Kult.

Nå gleder meg til å komme hjem og ha FERIE. WIHEO. Men noen få dager gjenstår. Fine dager med rydding og masse kaffe med fine tjejer rundt forbi. SEN; Det er så mye å se fram til og jeg kjenenr på meg at fra i dag blir dette en god sommer! Yay!

Deretter fresher vi dette blogginnlegget med litt søt musikk.

Form meg

2010-05-16T08:20:00.003+02:00

Men nå Herre! Du er vår far. Vi er leire, og du er den som former oss, et verk av din hånd er vi alle sammen.
- Jes 64.7

Det er min bønn Far. Form meg til den du skapte meg til å være!
Jeg er litt redd for denne bønnen, for jeg vet den vil bli besvart.
Hvordan vet jeg ikke.

Jeg vet prosessen vil være smertfullt og vondt i det jeg må slippe det som ikke er av Deg. Men jeg vet også at resulatet er at jeg i det jeg slipper det, kan jeg ta imot mer i fra deg.

Far, - alt jeg vil.
alt jeg vil er å være nære deg.
Ha mer av deg.
Leve i, med og gjennom deg.

Dét er min bønn.

Stikkord

2010-05-11T22:49:00.003+02:00

Gratis varm lunch, fotografering med en av Sveriges främste fotografer, sol og iskrem, travel dag, kaffe plannering, brødbaking, jordgubbsylt og vennemys.

Bra dag.
cheers!

Discovery of the week:

Stemningsrapport

2010-05-10T19:35:00.002+02:00

(...) for love is as strong as death. (...) It burns like a blazing fire, like a mighty flame. Many waters cannot quench love; Rivers cannot wash it away.
- Song of Songs 8.6-7

Da var hun gift. Syrran er gift! Det har vært noen herlige dager med svensker, nordmenn og dansker samlet i danmark. En helg som skaper tro, liv, refleksjon, håp og masse kjærlighet! Bilder kan på langt nært fange en sådan helg. Men her er ett lite forsøk.
GUD ER GOD!

Spent brud lørdag morgen :)

Forlover har alt under kontroll ;)

Spent brudgom..

Spent mammaStolt pappa. Glad brud.

Fnisete brud
Enda gladere brud.
Kristian er, forståelig nok, veldig fornøyd med valget av svigerinner!

Gotcha!

Tidenes dessert! <3

Tidenes søstertrio! <3

Dance, love, sing - and live.

2010-05-04T23:39:00.000+02:00

Your choice

2010-05-03T18:52:00.003+02:00

Shoes

2010-05-03T17:45:00.014+02:00

Shoes tells you everything you want to know about people.
I love reflecting about random people's life and lifestile through what they wear on their feet.

2010-05-01T14:51:00.002+02:00

Vil du ha noe du ikke har, må du begynne å gjøre ting du ikke gjør.

Tid for russ

2010-04-28T16:10:00.006+02:00

Jeg tok forskudd på russetiden i påska.
Nå er Russen er løs og det er godt å være i Sverige!

Fest med måte
- så høyt og edru som bare det!

2010-04-27T17:31:00.002+02:00

Look what I found hidden in a a hidden cabinet in a hidden village in Norway. I really must have made a great impressian at someone!

The Kid.

2010-04-26T23:42:00.000+02:00

2010-04-26T22:16:00.001+02:00

Men den edle har edle tanker, og han holder fast ved det som er edelt.
- Jesaja 32.8

Vi er framme!

2010-04-22T23:27:00.003+02:00

Etter en dag med reising er vi framme i Oppdal, NORGE!

Så får vi se hur dette blir! Teamtur er NAJS.

Own world.

2010-04-19T17:00:00.001+02:00

Etter en liten trøtt time på skolen, litt kaffe og noe lek i illustrator.

Natten er til der dagen ikke strekker til.

2010-04-19T00:25:00.006+02:00

Hvorfor sier jeg alltid ja til ting jeg ikke vet jeg får til bare for å utfordre meg selv gjennom tanken på at man vokser og lærer gjennom utfordringer? Ja sier jeg, dog jeg vet jeg ikke har tid. Tidsoptimist.

På tide å igjen ta i bruk favorittsitatet mitt:

Natten er til der dagen ikke strekker til.

Men jeg klager ikke, det er jo sånn jeg liker det.

Viggonightparty i krusbärsgatan med overtrøtt S.
yehooo

My life is average

2010-04-17T18:28:00.004+02:00

"Today, I was watching TV in the living room with some of my family. My Dad walks in and asked who wrote "Better luck next time" on the empty toilet paper roll. No one confessed. It was me."

I dag är jag dyktig och är några timmar hemma för att städa, läsa, förebereda mig för teamresa till O det store utland; Norge, och jobba mot min deadline på onsdag som egentligen kräver ganska mycket.

Förlåt mig min frekventa/hyppiga blogging dessa dagar, men jag gör allt för att slippa städa, jobba, läsa och plannera. Jag menar, det är én hemsida som kan ta all min tid och när jag sitter och skrattar för mig själv måsta jo ja dela det med er. Nåt annat ville jo vara lite egoistisk.

Hemsidan heter mylifeisaverage.com

"Today, I tried swallowing a grape without chewing it just to see if its possible. Its possible, its just not worth it. "

Today, I became a fan of "I survived 2009 without getting pregnant." Nine people liked it including my mother. I'm a 22 year old guy.

"Today, my friend asked me what I thought ice-tea would taste like heated..."

Today, I had a nightmare that someone ate my entire bar of very expensive chocolate that I bought yesterday. I woke up crying.

Yesterday, while checking my Facebook profile, I checked how many friends I had: 564. Today, I decided to check it again because I got bored: 563. I spent the rest of the night looking at which friend I don't have anymore; I couldn't figure it out.

Besøk: http://mylifeisaverage.com/

Sene tårer

2010-04-17T00:43:00.008+02:00

Alt har sin faste tid, alt som skjer under himmelen, har sin tid:

en tid til å fødes, en til å dø,
en tid til å plante, en til å rykke opp;
en tid til å drepe, en til å lege,
en tid til å rive, en til å bygge;
en tid til å gråte, en til å le,
en tid til å sørge, en til å danse;
en tid til å kaste steiner, en til å samle dem,
en tid til å ta i favn, en til å la det være;
en tid til å lete, en til å miste,
en tid til å gjemme, en til å kaste;
en tid til å rive sund, en til å bøte,
en tid til å tie, en til å tale;
en tid til å elske, en til å hate,
en tid til krig og en til fred.

Alt skapte han vakkert i sin tid.
- Forkynneren 3

De som sår med tårer, skal høste med jubelrop.
- salme 126.5

Someway and somehow.

2010-04-15T18:11:00.011+02:00

I can never understand the good things of God. Never. Sometimes we just have to accept and receive all the good things he's coming with. Then there is something in life I either can't understand. Sometimes I just have to accept and move on.
Time might show.

At least we don't have to understand everything to trust that everything can, and will change to the very best for those who love Him. In Him the future always looks bright.

Refleksjon

2010-04-13T23:02:00.006+02:00

But I said; Should a man like me run away? - Nehemja 6.11
- If God is for us, who can be against us? - Rom 8.31

Når speilbildet du har stirret på viser seg å være annerledes enn den virkeligheten du faktisk er i, kan det bli et tøft møte i det møkk og vindkast kommer og legger seg på vannet så du innser at du har sett inn i feil virkelighet. Da er det på tide å hoppe i vannet for å finne ut hva som bare er et speilbilde, og hva som er virkelig. Noen kaller det refleksjon.

Den faktiske virkeligheten er ofte litt mer hardkantet, og inneholder ett antall flere dimensjoner, mørke bakgater og blindveier.

Da er det godt å vite at det er i virkeligheten og ikke i speilbildet at en finner Gud.
Derfor, -dog den hardkantete delen er den virkelige, er det der jeg vil være.
For Gud forandres aldri.

Han er jo bare god.
Steadfast.
Og Elsker alltid.
I allt.

-Let's dance!

2010-04-08T23:36:00.006+02:00

I love my boots.
I love rain.
I love life.

So... I am back in Uppsala, and have no plans to leave within three weeks!! So I'll get some time to calm down afer all the excitement after the last couple of weeks full of flights, bus, train, two brideshowers and M's wedding and the visit- home thing - not talking about all the chocolate! (In other words; Life has been good)

The snow is gone here and I can finally start hoping that the spring is on it's way. I have some day off to do whatever (= nothing). I have some ideas to what to do in the whatever-nothing-doing time.

Like
I am planning visit this café downtown with my book
all by my self.
I'll bring my boots,
- and purple umbrella.

I'll buy some coffee
bring my diary

and have this small, dailytalk with God.

Feel his love.
His rain.

I'll catch it.
I love Him too.

Smilefjes.
Nice plan.

Mr and Mrs Frost, they have a thing going on...

2010-04-06T23:38:00.012+02:00

They tried to run from the photographer and the "jacket-man"
Excited groom.
The bride enter the church
Mrs. Frost with Frost family

The Sisters

Under the table..

We are still normal.
Cute moment.

Bridemade 1 ready to have the speech.....
Cool bridemades.

Love you dear friends.
Congratulations.

... Love never fails
-1. Cor 13.8

Pasta är undervärderat. Verkligen.

2010-03-22T20:09:00.011+01:00

Matlaging är en lek. Bokstaveligen talat.

Du behöver;
Pasta
Salt
vatten
en röd kittel
ett snyggt kök

- och lite Salem el Fakir-musik

Nån sa till mig att pastaen är färdig kokt när den kan hänga på väggen utan att falla ner. Med mina kök-kunnskaper tar jag emot allt jag kan få, och kokar pasta jämnt. Tvättar väggarna gör jag också.

Jag tycker om att koka pasta.

Njut.

Life&people

2010-03-21T00:36:00.010+01:00

Sen; lördag
Mycket kreativt och snyggt skylt utanför lägenheten:
Samuel fixar smoothie och chocolad!!

Medan Marcus gjör kaffet...

"Hört om svensken....?"
"Tyst, Mats"

Jag tycker om människor.
Människor, kaffe, smoothie och chocolad.

Bra helg. Gud är god

En droppe regn

2010-03-12T22:14:00.002+01:00

jag äskar svenska. Jag älskar svenska sånger. och jag älskar "En droppe regn".
Specialt medan jag sittar hemma och äter norsk chokolad och dricker kaffe.

Tack Sverige.

Jeg vil faktisk ikke bli skorsteinsfeier.

2010-03-08T18:44:00.019+01:00

Kjære (norske) kvinner; La meg få være kvinne.

(http://thesartorialist.blogspot.com/2009_11_01_archive.html)

I dag skulle jeg gjerne ønske at jeg var i Ukraina...
... Ukraina spør du?
Ja, svarer jeg.

Det er duket for den internasjonale kvinnedagen for 100 gang, så kjære medkvinner; GRATULERER MED DAGEN! Kvinnedagen feires med at jeg herved offisielt bryter sjokoladestoppen min, tar frem sjokoladeansiktsmaske, kaffe. Og høye hæler.
Kvinnedagen skal feires med å være kvinne.

Så er det i gang igjen. Debattene flommer på vg.no og dagbladet.no om vi har kommet langt nok i likestillingen. Det debatteres i at kvinnen har så mye mer dårige lønninger enn menn. Helo; La mannen få få lov til å forsørge oss litt. Hva skal ellers være vår siste unskyldning for at de skal betale for oss på restaurant? - Hvis vi tjener likt eller mer enn de må jo til slutt betale 50/50, og i verste fall spandere på dem!

Ser vi ikke at den såkalte moderne tankegangen hos oss gjør at vi tenker at vi ikke er bra nok til å kjempe oss til toppen alene, uten hjelp av juksete stiger, kalt kjønnskvotering? Aldri vil vi kunne få en ordentlig ære over å komme langt, - da vi kun er "kvotert inn".

Missforstå meg rett; jeg er på INGEN måte fan av et mannsdominerte samfunn, men jeg sier bare det åpenbare; Jeg tror det er litt medfødte forskjeller på menn og kvinner. (Takk Gud!) Hvorfor vil plutselig vi alle inn i brannmannvesnet? Hvor godt funker det i høye hæler? -Jeg skal vedde på at det er flest mannlige pipefeiere i Norge også. Når begynner kjønnskvoteringen dit?

Kan vi ikke bare slappe litt av og finne stoltheten i å bare være....kvinne? Uten å måtte kjempe oss frem til noe "falskt idealbilde", av hva vi burde være. I dag blir jo mannen satt som ideal for kvinnen. Blir ikke det feil? Da må mannen få ha kvinnen som ideal og hvem vil vel ha kvinnelige menn i høye hæler?

Og du norske mann som godter deg med å lese at jeg er fullstendig enig med deg; GLEM DET. For dere har jammen noe å lære av ukrainske menn. (ja, tenk!). Når gjorde du forrige gang noe for en kvinne for at hun skulle kjenne seg som en kvinne, og bare takket henne for det? Nettopp. Det er ikke bare kvinnes feil at hun prøver å bli som deg for å bli annerkjent, når dere ikke forstår saken med å være glad for at hun er som hun er. Så vil vel dere merke ganske så fort, at kvinnen begynner å beundre dere igjen, i stedet for å hele tiden tenkte på dere som stygge konkurrenter.

Kan ikke kvinnedagen stilne litt i debattene og brukes til å bare være....kvinne? og bli sett på som kvinne. Er ikke det egentlig vår innerste drøm?
"For mer enn perler er hun verdt" - Ords 31.10

Sånn er det i andre land hvertfall. I Ukraina, for eksempel. Så i dag er dagen vi skal ønske oss bort til Ukraina. For der løfter mennene kvinnene gjennom gatene for å ære dem for dem de er.
- Finere enn å bli kvotert inn som skorsteinsfeier spør du meg.

Så norske kvinner; Glem for én gangs skyld fjaset om kjønnskvotering og påstående om at vi ikke er likestillt.

Kjære norske kvinner; La meg få lov til å være kvinne!

OBS

2010-03-04T14:51:00.006+01:00

I dag på veien hjem fra skolen så var jeg opptatt av å skjerme meg mot vinden og kulden og snøen at jeg nesten misset plassen hvor jeg skal ta til høyre inn på en sti for å komme meg fort hjem.
Hver eneste dag går jeg den samme veien, så det burde ikke være noe problem å finne stien, jeg visste den jo kom snart. Men litt sur vind og blendende, dyp snø gjorde det vanskelig for meg. Spesielt når fokuset mitt ikke lå på å se etter stien, men hver eneste styrke og tanke jeg hadde lå i været som omringet meg fra alle sider og jeg holdt krampeaktig fast i det jeg hadde med meg for at det ikke skulle blåse bort og begraves i snøen. Jeg tok det som en selvfølge at jeg kom til å ta til høyre når det var tid for det. Tabbe.

Og det gikk opp for meg at det skremmende fort kan bli sånn ellers i livet. Vi kan bli så opptatte av å skjerme oss mot det som river i oss, det som er vanskelig, det som prøver å slå oss i ansiktet og det som prøver å få oss til å tryne, - Vi kan bli så opptatte av å se ned i bakken og skjerme oss for den sure vinden i ansiktet at vi fort misser greia. Tabbe?

Konsekvensene? Jo; du kommer kanskje hjem, og du klarer kanskje å skjerme deg litt. Men det tar lengre tid før du kommer frem dim du var på vei og dit du er på vei. Du kommer fortere frem om du velger å face vinden, lete aktivt etter stien og går til høyre.

Jeg hadde kommet hjem selv om jeg hadde fortsatt på samme vei som jeg var på. Du kunne jo bare snudd, sier du. Jo, - men det hadde ikke vært så mye vits, da hadde jeg heller bare fortsatt der jeg gikk. Jeg er i alle fall glad jeg løftet ansiktet i denne snøstormen Uppsala er omringet av, slik at jeg oppdaget i tide at jeg var på feil vei så jeg kunne ta tre små skritt tilbake og ta til høyre inn på stien.
I dag slapp jeg å gå den omveien. Og det er jeg glad for.

...- For der er det til og med speilblank is.

Ny tid for blanko!

2010-03-03T16:49:00.003+01:00

... eller korrekturlakk som noen velger å kalle det.
Uansett; noen ganger får den nye ben å gå på.
Spesielt om du flytter til Sverige og velger å blogge om OL og medaljer og sånn.

Så da sier jeg takk for meg når det gjelder blogging om sport på en stund, og satser på å komme tilbake med hva som helst annet. Så forhåpentligvis vinner jeg tilbake mine lesere og kommentar-potensielle skrivere som i mellomtiden sovnet under OL.

Noen vil kanskje si...

2010-03-02T17:06:00.010+01:00

... at jeg blogger litt vel mye om sport om dagen, og det er kanskje sant

. Og dermed lurer dere kanskje som har skjedd med meg.

Men ingen grunn panikk - ennå. Det har bare vært OL.
og jeg er norsk.

Greia er at om du er norsk har du vunnet nesten 5 medaljer i vinter OL! - sammen med en million andre! En gladelig nyhet for alle sofaslitende OL Supportere! Jeg leste nemlig nettopp at Norge har vunnet 4,73 medaljer per million innbyggere i vinter OL. HOW COOL ER IKKE DET?

So in the theory, I, personally, have won almost 5 medals in winter olympic games- shared with one million other nowegians.. But you know. We are all one!! That´s make me sporty! Thats cool.

On second place is Austria with 1, 91 medals each million in the country. So read this:

http://www.dagbladet.no/2010/03/02/sport/jarle_aambo/esten_kommenterer/ol_i_vancouver/olympiatoppen/10647597/

and then you should read this in Wall Street Journal: "The mystery of Norway". http://online.wsj.com/article/SB10001424052748704188104575084093472505542.html?mod=WSJ_World_MIDDLENews

Good reading.

Og nå kan du få stemme på meningsmålingen på høyre side på siden her.

Ska vi pumpa lite?

2010-03-01T21:56:00.004+01:00

Ja du vil vel kanskje ikke tro at jeg ser slik ut....

.. og det gjør jeg forsåvidt ikke heller.

Men i dag har S pumpa jern. Og hvem skulle noen gang trodd det? Og mer orker jeg ikke å skrive for jeg har nok med å løfte armene i det jeg skal pusse tennene. Derfor velger jeg å gjøre det i korte intervaller. og lengre tid har jeg aldri tidligere brukt for å få tennene rene.

Alle kvinner burde forresten gjøre som meg, sier Dagbladet:

http://www.dagbladet.no/dinside/2005/10/19/446862.html

GOOOOOOOOLD!

2010-02-25T21:15:00.007+01:00

I am so proud that I am one out of the 4.5 million norwegians in the world!

And this is what makes me so proud!

AND...That we have most medals during all times in Winter olympic games. Thats kind of cool.

and I could be like Marit Bjørgen if I wanted to. But you know me; I like to let others get the gold..

I guess it's because i'm getting old...

2010-02-24T16:10:00.015+01:00

...that I start blogging about these kind of things.. Growing and turning the age that means I'm not just half to the age of 40, but closer to 40 than I've ever been before.. It DOES have some consequences.

To have some time at home ... doing nothing, makes me have some quality time with mom, dad, myself and a couple of memories.

And i never start surprising myself...

I started early with that sporty thing.. (Don't ever try to think something else!)

...Not talking about the "Ja till livet"-thing
and hey, who would belive me if I told that years later I would go back to where I started to experience life, and figure out that the same place is still a great place to enjoy it!

It's time to laugh!

2010-02-21T19:45:00.003+01:00

Oh, man.... This was fun!

2010-02-19T14:44:00.010+01:00

I have a plan; I'm gonna be the best lasergame-girl in the world. Not that I still, after a week, don't find new bruises everywhere after the running and falling and smashing against the wall. But whatever. Right now the game identified me as "like a lamb to the slaughter", but you know me. I just didn't want the guys to feel they were bad or anything, and we all know they need a little encouragement in their daily-life. So I'm just nice! Payback time will come!

... AND I btw figured out that its fun to mix and hang out with the islandic, swedish, mandalish , vigeland and hamar thing at the same time!

And now; This week I am staying in Norway, Stange!. And mom and dad, sis1 and sis2 are all at the same place!! First time since the summer.

That's what I call GREAT.

Gud e go.

Hey, I remember this day!

2010-02-15T16:45:00.011+01:00

One year and one day ago

...And when you see this you understand why it's hard to forgetI miss starting the day like this.. I miss walking around with those freaking big cameras freaking everywhere and being kind of a freak. And getting lost in central park while trying to understand the map-thing.
M: "I think We're here"
S: "Ok!"

Two hours later...
S: I think We've been here before M...
Spending a couple of hours at the ice..
Then continuing the day with this... (Vitamin M!) Going on with Vitamin Muffin And watching a little "Notebook"......While eating this and having a little piece of Norway to finish a perfect valentine in NYC.

so when that is said... M I'M FREAKING MISSING YOU!

It's all about M.

And chocolate.

The spot of freedom

2010-02-14T22:53:00.006+01:00

My heart has heard you say, “Come and talk with me.”
And my heart responds, “Lord, I am coming.”
Psalm 27.8

God. A secret space of ice. And Iceskating. No one is there, but God and I. And the dancing. The best combination.
There is no other place I could be more free.

(...) I will hold my head high. (...)
At his sanctuary I will offer sacrifices with shouts of joy,
singing and praising the Lord with music.
Psalm 27.6

For hva skal man si?

2010-02-10T21:56:00.007+01:00

Noen ganger blir jeg bare stum
Fordi det ikke finnes ord.

Som nå.
Bare... rejoice.

Jeg kom, bokstavelig talt, hjem til fulle skap i dag. Og jeg har ikke vært på shopping i det siste.

Så forteller du meg at Gud ikke finnes...
... så sier jeg bare kyllingfilé, wok, philadelphiaost, youghurt, frukt, kjøttboller, pølser, frokostblanding, pasta, saft, sopp grønnsaker, kjøttdeig, brød, melk, smør, bacon, crème fraiche..

Takk.

...og btw; Welcome to bibleschool in Sweden.

It kinda breaks my heart.

2010-02-08T15:38:00.020+01:00

If there is something that makes my heart cry.
If there is something that makes my heart shout.
If there is something that is telling me that life is more than talking.
If there something that tells me that life is doing.
If there is something that makes me longing.
If there is something that makes me feel loved.
If there is something that makes me grateful.
If there is something that changes me.

If there is something thats kinda breaks my heart...

..It's India.

Children having nothing..Like nothing...Maybe a granny
Or like this one..Not even that.... Nothing.. Nothing else but curiosity.. ...And a deep wondering. But at the same time they are on the top of the world

Because they are so thankful to life

We might have something to learn.

2010-02-07T19:30:00.002+01:00

REJOICE Jehova Jireh!

Let's be realistic

2010-02-06T12:28:00.005+01:00

The value of a life...

Did you know this?

......Og nå vil Buskerud FpU kjempe for fri abort til uke 16?

http://www.eikernytt.no/nyhet.cfm?nyhetid=4489

Eurovision 2010

2010-02-03T17:58:00.006+01:00

jaja, Jeg vet jeg ikke typ ikke er så into eurovision. Men siden jeg klarte å gå glipp av Norges storslagne seier med en hvitrusser i spissen i fjor så har jeg tatt alvor av researchen rundt konkurransen i år.

Og jeg vet det er litt girlish, men kan ikke noe for det.
Tror Venke Knudson tar opp igjen det som MPG var før.

Og Hamar klarte jo hvertfall å bidra med sin store stolhet Gaute Ormåsen og jeg klarer ikke gi uttrykk for hvor stolt jeg er over at jeg hadde oppkjøring på Gautes oppvekstplass; Brumunddal. Det at jeg sto på første forsøk sier vel relativt mye om stedet. Det var jo veldig trist at Gaute sank før finalen. Å så trist.

Om ikke jentene klarer det, så får vi satse på han Didrik.Selv om jeg får litt julestemning av sangen. Men siden det ikke ble så mye julestemning på meg i år, så gjør det kanskje ikke noe.

Men la oss gå for Venke da. Go girlsa!

– Det skal jo være litt gøy å se på også!

It's a heart thing,

2010-01-29T23:20:00.010+01:00

«My soul thirsts for you»
– Psalm 63.1

I am trying to find out the "something" that is dwelling in me. The "something" that are hidden deep down. It tells me where I can find my heart. I can feel it's there, I know It's there! But I dont know what words it is connected to. It is not feelings. The defination would be more correct if I called it "longing". The deep deep longing from the inside that is coming out of a pure love from God. A longing stronger than words. A longing closer than everything. To call it a feeling would be too weak.

– The longing of being dragged into the overwhelming love of the Creator of heaven and earth. My heavenly father. My dad. A longing connected to the Belonging, AND the opportunity to come close.
Unworthy, but still worthy.
Loved. -And Loved.

It is a heart thing. Not a feeling thing.

Søkes; Jobbsökere med stor erfarenhet.

2010-01-26T20:26:00.007+01:00

Jag har hittat drömejobbet. I Sverige!! Håpet er tent. Jeg venter nå spent på svar.
"Søkes: Underhållstekniker".
Jeg visste med en gang at det var meg. (Dere vet jo hvor mye jeg alltid har ønsket meg inn underholdningsbransjen!).

Etter at jeg "moved abroad" til Sverige er det mye nytt som slår meg i dette landet. Noen ting mer fascinerende enn andre. Som for eksempel hur dom gör olika greier. Som, for eksempel bare hvordan de søker jobb. For ingen ønsker å møte deg personlig. Svensker er så skye at de alltid vil ha jobbsøknader på mail, via post. Så kjører de på med telefonintervjuer, og om du ikke hører fra dem; synd for deg.

– Det er ikke rart vi har et innvandringsproblem med svensker over den norske grensen spør du meg. ikke rart de kommer, smisker med sin fine aksent, og tar alle jobbene som finnes i Oslo og omeng. men for all del! Få de over!

Så i en svært så travel hverdag her i Sveige, gir jeg meg tid til å lære meg selv å søke jobb, og jeg har nå gjort det til min heltidsjobb.- Tillsvidare! Etter en stund blir det faktisk ganske givende, og jeg starter å lete etter mine skjulte talenter. Her går det i å bla opp og ned på diverse hjemmesider, og jeg oppdager stadig disse nye, skjulte talenter i meg rope.

Sökes; Bilförädlingstekniker
Hver gang jeg leser den tenker jeg at dette MÅ være noe for meg. Så jeg søker, - hver gang de legger den ut. Skjønner ikke hvorfor de ikke ringer meg. Greit nok at de ramser opp en del erfarenhetskrav og ord jeg ikke helt forstår, men i alle fall har jeg førerkort klasse B.

Jeg synes forresten det er merkelig jeg ikke har hørt fra dem. Det har gått tre uker. men det finnes mye annet spennende jeg også dras mot.

Sökes: Thaikock Beskrivelse:
Vara snabb stresstålig och vana av att jobba som thai kock.

Høres forresten litt bedre ut! Om jeg ikke kan lage thailandsk mat, kan det ikke være så vanskelig å late som. Så jeg skriver likegodt at jeg har 5 års erfaring. Da er den safe. Så kan jeg bare si at "Men det er jo så vi gör det i Norge". Den pleier alltid å funke.

MEN nå skal jeg i alle fall bli Underhållstekniker. Jeg sender søknad i dag. Om jeg ikke hører fra dem, mister jeg ikke motet. Det er jo alltid så mange nye, spennende områder. Jeg kjenner det kommer til å bli noe stort av meg. Glem alle ambisjoner mot journalistikk og fotografi! Etter et grovt, spennende utvalgt av det jeg kommer over av svenske jobber, er det altfor mye å velge i til at jeg egentlig klarer å velge.

Så jeg sender likegodt søknader til alt spennende jeg kommer over! Jeg kan jo bli:

Inköpsassistenter med ekonomikompetens (2+2 =4)
Musiklärare (Jeg husker jo skryten fra blokkfløytespillingen i 6. klasse!)
Lastbilschaufför (Du vil ikke tro det; her i Sverige! Vad kan man IKKE frakte på sykkel?)
Forskningstjänst för disputerad Biokemist (Ja, kjemi! <3) style="font-weight: bold;">Fordonsmekaniker (Jeg vet hva mekaniker er og kjenner jeg har det i armene.. men Fordon?)
Mongolisk kock (I dag lærte jeg forresten at det er kaldt i Mongolia. Jeg trodde det lå i Syden.)
Skomakare (Personlig erfarenhet, - alt som trengs er svart sprittusj og superlim!)

..og for ikke å snakke om muligheten til å bli Biomedicinsk analytiker (hva nå enn det er, men alt med analyse burde jo være gøy?) Om ikke det funker så vet ikke jeg.

Jeg vet i alle fall om det dukker opp "Søkes: Jobbsøker med stor erfarenhet".

Da havner jeg i alle fall rett.

PS: Da jeg googlet underhållstekninker var det dette bildet jeg fant:

...skjønner ikke det..?

Smilefjes!

2010-01-13T07:29:00.008+01:00

"Sometimes it takes greater strength to knock on your neighbor´s door and help her hope"
- Holly Wagner

She's so right. Coming home from India, where there is no problem to give a smile, or a hug.
... but I am back home, and the first thing I do is to forget to smile to my neightbor!
Going across the whole world to help, but ignoring the persons in my dayly life that might need it as well!

I know how much I love to recieve a smile. Not always words. But a SMILE always makes the day more better. So when I am smiling and are happy, like I am, why not share it? Why do I have to go across the world to give it away, when it can turn on a little light of hope in a persons life. Even a person you've never met before. Maybe I would give a person a so much better day with just a SMILE. I

... Lets go for a SMILING one today- and tomorrow and the day after folks!